Publikasjoner

Rapportsøk

Følgestudie: ALIS-Nord. Underveisnotat

Jon Helgheim Holte

Fafo-notat 2020:10

Last ned nettutgave

Prosjekt: Spesialistutdanning for leger i allmennmedisin

Forskere på Fafo: Jon Helgheim Holte

Som en del av forskningsprosjektet om spesialistutdanningen i allmennmedisin skal vi følge, dokumentere og trekke lærdommer fra utviklingen av ALIS-Nord fram til 2022. ALIS-Nord er et 5-årig prosjekt for å styrke fastlegeordningen i Nord-Norge. Kommunene som deltar i prosjektet mottar tilskudd til en eller to ALIS-stillinger. I dette notatet presenteres resultatene fra den første delstudien av ALIS-Nord prosjektet. Studien er hovedsakelig basert på kvalitative intervjuer med ALIS og helseledere, og en survey som ble sendt til alle kommunene som deltar i ALIS-Nord.

Utgitt: 2020 Id-nr.: 10331

Sammendrag

Som en del av forskningsprosjektet om spesialistutdanningen i allmennmedisin skal vi følge, dokumentere og trekke lærdommer fra utviklingen av ALIS-Nord fram til 2022. ALIS-Nord er et femårig prosjekt for å styrke fastlegeordningen i Nord-Norge. Kommunene som deltar i prosjektet, mottar tilskudd til én eller to ALIS-stillinger. Totalt er det innvilget tilskudd til 32 stillinger fordelt på 25 kommuner. Bakgrunnen for forskningsprosjektet er kort omtalt på side 3 i notatet. ALIS-Nord-prosjektet beskrives nærmere i kapittel 1.

I dette notatet presenteres resultatene fra den første delstudien av ALIS-Nord-prosjektet. Studien er hovedsakelig basert på kvalitative intervjuer med ALIS og helseledere og en survey som ble sendt til alle kommunene som deltar i ALIS-Nord. Se nærmere beskrivelse av metode i kapittel 2.

I denne omgangen har vi vært særlig opptatt av å dokumentere og forstå hvordan prosessen med rekruttering til ALIS-Nord-stillingene har fungert. Dette belyses både fra helseledernes og fra ALIS sitt perspektiv. Videre har vi undersøkt hvordan helselederne legger til rette for spesialistutdanningen i allmennmedisin, og hvordan ALIS opplever at dette fungerer. Deres erfaringer med den nye modellen for spesialistutdanning i allmennmedisin er et sentralt tema. Vi har også undersøkt hvordan helselederne og ALIS vurderer at ALIS-Nord-prosjektet fungerer.

I det følgende gis det en kort oppsummering av hovedresultatene fra studien.

Vanskelig å rekruttere til næringsdriftstillinger. ALIS-Nord prosjektet har som mål å utvikle utdanningsstillingsmodeller for både næring og fastlønn. I utgangspunktet ble det lagt opp til en 50/50-fordeling mellom fastlønn- og næringsdriftstillinger i prosjektet. Resultatene fra surveyen viser at det kun var inngått avtale om næringsdrift for seks av de 26 ALIS-Nord-stillingene som var bemannet i mars 2020. I intervjuene gir helseledere uttrykk for at det er utfordrende å rekruttere unge leger til næringsdrift, og flere har sett seg nødt til å inngå avtale om fastlønn selv om de egentlig ønsket å delta i prosjektet med næringsdrift. ALIS peker selv på tre hovedgrunner til at de foretrekker fastlønn framfor næringsdrift:

  • De ønsker ikke å binde seg til stillingen, siden de fortsatt er usikre på om de skal bli fastlege og/eller er usikre på om de ønsker å bli værende i kommunen på lengre sikt.
  • De ønsker å konsentrere seg om det faglige framfor å styre med administrasjon og økonomi.
  • De ønsker trygderettighetene som følger med kommunal ansettelse.

Det skal understrekes at enkelte ALIS fortsatt ønsker næringsdrift.

I notatet peker vi på at overgangsavtaler, med overgang fra fastlønn til næring etter en stund, kanskje vil kunne fungere som en løsning for å opprettholde næringsdriftsmodellen i kommuner som sliter med å rekruttere til næringsdrift. Om det faktisk er lettere å rekruttere unge leger til overgangsavtaler, må testes ut i praksis.

Helselederne og ALIS savner en tydeligere «oppskrift» for den nye modellen for spesialistutdanning i allmennmedisin. I intervjuene kommer det fram at mange av helselederne har oppfattet det som utfordrende å finne ut hvordan de skal tilpasse seg den nye modellen for spesialistutdanning i allmennmedisin. Flere etterlyser tydeligere retningslinjer og instruks fra sentralt hold. I intervjuene med ALIS er det flere som framhever at de synes læringsmålene i den nye utdanningsmodellen er diffuse. De er usikre på hva de må gjøre for å oppnå læringsmålene, og ikke minst hvordan de skal dokumentere dette. Det er tydelig at uklarheten knyttet til læringsmål, samt utfordringer med å dokumentere oppnådde læringsmål i det digitale verktøyet Dossier, har skapt en del frustrasjon. Mange understreker at læringsmålene bør konkretiseres i større grad. Samtidig er det flere som gir uttrykk for at de begynner å finne ut av dette nå, og at de først og fremst opplever at det handler om oppstartsvansker.

Tilgang til kurs for veiledere kritisk punkt. I intervjuene med både ALIS og helselederne er det mange som framhever at veilederne trenger mer opplæring og kurs i hvordan de skal ivareta veilederansvaret etter ny modell. Noen viser til at tilgjengeligheten av kurstilbud ikke er bra nok per i dag. Det blir også pekt på at helselederne og ALIS selv trenger mer kurs og opplæring om hvordan de skal ivareta sine roller i den nye modellen for spesialistutdanning i allmennmedisin.

Vurdering av kommunens rolle som tilrettelegger for spesialistutdanningen. I intervjuene gir de fleste ALIS uttrykk for at de hovedsakelig er fornøyd med opplegget for spesialistutdanningen i kommunen og oppstarten mer generelt. De er stort sett fornøyd med tilbudet om individuell veiledning og viser til at det fungerer greit med kurs. Noen ønsker at arbeidsbelastningen reduseres noe. Men det er få som sier at arbeidspresset per i dag er uoverkommelig, og flere har en forståelse av at de i så måte er skjermet for den situasjonen mange fastleger står i nå. Det er ganske få som har begynt å tenke på institusjonstjenesten. Noen ALIS viser til at de savner individuelle utdanningsplaner. Frustrasjonen knyttet til at læringsmålene er diffuse, og at det er uklart hvordan LIS3 skal gjennomføres (se avsnitt ovenfor), blir ikke primært rettet mot kommunen, men i større grad mot nasjonale myndigheter som har rullet ut et nytt system i stor skala før innholdet er ordentlig på plass.

Eksempler på konkrete tiltak for å legge til rette for gode utdanningsløp. Kommunene som deltar i ALIS-Nord, har lokalt utviklet ulike løsninger for å tilrettelegge for spesialistutdanningen, som de opplever at fungerer bra, for eksempel har de opprettet administrative stillinger for utdanningen og satt av ekstra ressurser til veiledning. Dette beskrives nærmere i notatet.

Økonomi. I denne omgangen har vi ikke kartlagt kostnadene for spesialistutdanningen. Det vil vi se nærmere på i neste runde. Likevel har økonomi blitt løftet fram som et tema av de fleste helsederne vi har intervjuet. Flere framhever at kommunene bruker mer ressurser på spesialistutdanningen nå enn tidligere.

Behov for regionalt samarbeid om spesialistutdanningen for allmennmedisin. Resultatene fra intervjuene med helselederne, samt det at mange kommuner ønsket å delta i ALIS-Nord-prosjektet (halvparten av kommunene i Nord-Norge søkte om å delta), viser at man i kommunene opplever at det er behov for regionalt samarbeid om å utvikle modeller for spesialistutdanningen i allmennmedisin.

Samlet vurdering av ALIS-Nord-prosjektet. Resultatene fra surveyen viser at de fleste helselederne generelt opplever at deltakelsen i ALIS-Nord-prosjektet er nyttig for deres kommune. Dette blir langt på vei bekreftet i intervjuene med et utvalg helseledere. På den mer kritiske siden er det flere helseledere som etterlyser mer aktiv oppfølging og informasjonsdeling fra prosjektet, og enkelte kommuner mener at prosjektet i større grad burde ha blitt innrettet mot ALIS-Nord-legene. Videre i prosjektet blir det trolig viktig for partene å avklare roller og forventninger seg imellom. I intervjuene kommer det fram at flere ALIS har et distansert forhold til ALIS-Nord-prosjektet, og at de ikke helt har forstått hva deltakelsen i prosjektet innebærer.