I dette prosjektet gjennomfører vi en komparativ studie av høyere yrkesfaglig utdanning i Norden.

I dette prosjektet vil vi undersøke i hvilken grad opplever ulike grupper unge voksne med og uten innvandrerbakgrunn opplever å ha autonomi, innflytelse og kontroll over egne livsvalg, for eksempel knyttet til utdannelse, arbeid, partnervalg, bosted og familieetablering. Studien bygger videre på data fra The Children of Immigrants Longitudinal Study in Norway (CILS-NOR), som har fulgt en kohort ungdommer fra de var omkring 16 år. Disse er nå i midten av 20-årene, og i dette prosjektet vil vi gjennomføre en ny spørreundersøkelse til de samme personene.

De fleste barn i Norden vokser opp i familier med stabil økonomi og trygge omgivelser, men noen familier møter utfordringer. I dette prosjektet er det situasjonen til barn i lavinntektsfamilier som står i sentrum.

Hvert år går 6000–7000 personer opp til fag- eller svenneprøven gjennom praksiskandidatordningen. For å få mulighet til å gå opp til fag- eller svenneprøven på denne måten, må man først bestå en sentralt gitt skriftlig eksamen. I dette prosjektet evaluerer NIFU og Fafo en utprøving av en skriftlig-muntlig eksamensform, og undersøker om dette er en bedre måte for disse kandidatene å få vist sin kompetanse på, enn den skriftlige eksamensformen.

Dette prosjektet utforsker hvordan arbeidsgivere leger til rette for at helsefagarbeidere kan ta videreutdanning, og i hvilken grad fagskoleutdanningen fører til at helsefagarbeidere får nye oppgaver, roller og/eller økt lønn.

«ASEAN Master in Sustainability Management» er et samarbeidsstudieprogram mellom Universitas Gadjah Mada (UGM) i Indonesia og Universitetet i Agder (UiA) i Norge.

The study is commissioned by the Norwegian Ministry of Foreign Affairs (MFA) to evaluate Norway's 20 years of on-budget support to Nepal's school sector. Its primary objective is to assess Norway's impact, identify challenges, and provide forward-looking recommendations for future engagement in Nepal's education sector.

Suksessen til den norske «makromodellen» hviler på at relasjonen mellom partene sentralt er speilet i en «mikromodell» for partsamarbeid på bedriftsnivå. Det er ikke minst viktig for kompetansepolitikken, fordi arbeidsplassen er den viktigste læringsarenaen i arbeidslivet. Samtidig vet vi fra tidligere forskning at selv bransjer med gode tariffavtalte ordninger for etter- og videreutdanning, er motivasjon for og deltakelse i kompetansehevende tiltak ofte lav. Hvorfor er det slik?

FoU-prosjekt som skal undersøke om en ny stillingskategori og kvalifiseringsløp for nivået mellom ansatte uten formell helsefaglig kompetanse og helsefagarbeidere kan bidra til bedre oppgaveløsning, mer personell i helse-omsorgstjenesten og mindre utenforskap.

Dette prosjektet utforsker mulighetene og utfordringene ved nettbasert fagskoleutdanning, med søkelys på tekniske fag samt helse- og velferdsfag.