Skip to main content
Jon Horgen Friberg, Olav Elgvin og Anne Britt Djuve

Innvandrerne som skulle klare seg selv

Når EØS-avtalens frie flyt av arbeidskraft møter velferdsstatens bakkebyråkrati

  • Fafo-rapport 2013:31
  • Fafo-rapport 2013:31

Arbeidsmigrasjonen til Norge de siste årene mangler historisk sidestykke. Det har etter hvert blitt klart at tilstrømmingen medfører praktiske utfordringer for velferdsstaten og for NAV. I denne rapporten undersøker vi disse utfordringene fra et institusjonelt perspektiv, fra arbeidsmigrantenes perspektiv og fra NAV-ansattes perspektiv. Hvilke rettigheter har EØS-borgere i Norge, og hvilke gråsoner og uklarheter finnes innenfor regelverket? Hva slags behov for tjenester og ytelser har ulike grupper EØS-borgere i Norge, og hvordan opplever de møtet med NAV? Hvordan opplever de NAV-ansatte pågangen av EØS-borgere, og hvordan tolker de regelverket når det gjelder rettigheter og tjenester for denne gruppen? Rapporten er basert på 32 kvalitative intervjuer med arbeidsmigranter, NAV-ansatte og andre nøkkelinformanter, samt dokumentanalyser og analyser av registerdata.

Rapporten peker på at endrede mønstre for migrasjon, bosetting og integrering innenfor EØS-området har gitt opphav til nye velferds- og integreringsutfordringer. Dels handler dette om dynamikken i de arbeidsmarkedene som mange østeuropeiske arbeidsinnvandrere har blitt rekruttert til, dels handler dette om nye migrasjonsmønstre i kjølvannet av den europeiske økonomiske krisa. Resultatet er at mange EØS-borgere – både med og uten opptjente rettigheter fra norsk arbeidsliv – oppsøker NAV for hjelp. Møtet mellom EØS-borgere og NAV oppleves i mange tilfeller som frustrerende for begge parter. På den ene siden mangler NAV-ansatte ofte klare retningslinjer for å avgjøre hvem som har rett til hva når. For det andre skorter det på effektive virkemidler i arbeidet med å hindre utstøting og marginalisering i disse gruppene. NAV-reformens desentraliserte beslutningssystem bidrar til å forsterke usikkerheten rundt denne gruppen. Vi argumenterer for at verken velferdsstatens etablerte virkemiddelapparat for å sikre sysselsetting og inkludering, eller det politiske handlingsrommet i EØS-avtalen med hensyn til å tette velferdsstatens stadig mer porøse grenser, er fullt utnyttet når det kommer til det store antallet nye europeiske arbeidsinnvandrere.

  • Publisert: 17. februar 2013
  • Ordrenr. 20321
Last ned publikasjonen

Fafo-forskere

Prosjekt

Oppdragsgiver

  • Arbeids- og sosialdepartementet