Skip to main content

Nyhet

Kronikk: Korona, skole og ulikhet

Nyheter | 22. mars 2021 | Stein Roar Fredriksen
Elever med fraværsutfordringer og elever som lå bakpå faglig, ble hardest rammet da skolene stengte. Les kronikken som stod på trykk i Klassekampen 20. mars.

kk20032021

Av: Ester Bøckmann, Rolf K. Andersen, Mona Bråten, Marianne Takvam Kindt, Torgeir Nyen og Anna Hagen Tønder Ester Bøckmann, Rolf K. Andersen, Mona Bråten, Marianne Takvam Kindt, Torgeir Nyen og Anna Hagen Tønder

-----

Det har nå gått et drøyt år siden Norge ble stengt ned på grunn av koronapandemien. Landets barn og unge ble sendt hjem fra skolen, og lærerne måtte på kort tid legge til rette for digital opplæring hjemmefra. I en ny rapport fra Fafo har vi innhentet kunnskap om hvordan ulike aktører opplevde og håndterte nedstengingen av videregående skole, samt hvilke konsekvenser dette har fått. Funnene tyder på at nedstengingen forsterker eksisterende ulikheter blant elevene.

Et flertall av elevene opplevde redusert motivasjon, trivsel og læringsutbytte da skolene stengte, og lærere rapporterer om et høyt arbeidspress for å få til digital undervisning og oppfølging av elevene. Noen elevgrupper ble hardere rammet enn andre.

Et tydelig funn er at hjemmesituasjonen har stor betydning for elevenes opplevelse av motivasjon og læringsutbytte under nedstengingen. Det som særlig slår ut er om elevene har et sted der de kan jobbe i fred med skolearbeidet. Dette spørsmålet kan tolkes direkte som at elevene har hatt mulighet til å konsentrere seg hjemme uten å bli forstyrret av søsken eller foreldre. Men det å ha et sted å jobbe i fred kan også henge sammen med andre faktorer, som trangboddhet eller andre sosiale forhold som kan gjøre skolearbeidet vanskelig. Det er godt dokumentert i tidligere forskning at foreldres økonomi og utdanning forsterker ulikhet i elevers prestasjoner og gjennomføring av utdanning. Hjemmeundervisning kan bidra til en ytterligere forsterking av disse forskjellene.

Vi har spurt lærerne hvordan de har gjennomført undervisningen, og hvordan nedstengingen har påvirket læringssituasjonen for ulike elevgrupper. Selv om skolene har organisert undervisningen ulikt, bar opplæringen under nedstengingen i stor grad preg av å være teoretisk, med mye individuelt arbeid med skriftlige oppgaver og innleveringer. Toveiskommunikasjon og mulighetene for samarbeid mellom elevene ble betydelig svekket.

Dreiningen mot teoretisk undervisning og individuelt arbeid rammer elevenes læring ulikt. Lærerne forteller at elever med fraværsutfordringer og elever som lå bakpå faglig, ble hardest rammet da skolene stengte. Elever med minoritetsspråklig bakgrunn og svake norskkunnskaper fikk ekstra utfordringer. De som ikke snakker norsk hjemme fikk langt mindre trening i norsk og hadde større utfordringer med å følge undervisningen fra skjerm. Mens elever som sliter faglig ofte trenger mer lærerstøtte og en praktisk tilnærming til undervisningen, vil faglig sterke elever oftere trives med selvstendig arbeid. Strukturerte og selvstendige elever kan lettere gå videre i lærestoffet hjemme enn ved ordinær klasseromsundervisning. Slike forskjeller kan bidra til å forsterke ulikheter i prestasjoner mellom elever.

Praksis er en viktig del av opplæringen i yrkesfagene. Normalt gjennomføres dette både på skolen, med tilgang til verksted og nødvendig utstyr, og ute i arbeidslivet gjennom faget Yrkesfaglig fordypning. Praksisperioder i arbeidslivet er også viktig for å knytte kontakter med bedrifter det kan være aktuelt å søke lærlingplass i. For to av tre elever på Videregående trinn 2 (Vg2) ble den praktiske opplæringen sterkt redusert eller byttet ut med teori våren 2020. Mange av elevene som skal ut i lære høsten 2021 vil ha opplevd begrensninger i tilgangen til praksis i bedrift i løpet av hele det siste året.

Dette kan føre til vesentlige utfordringer når det gjelder å skaffe nok læreplasser. Mangel på læreplasser kan særlig gå ut over elever med svake karakterer og mye fravær, som ikke har fått mulighet til å vise seg fram på en positiv måte gjennom praksisperioder i bedrift. Det kreves en innsats fra alle aktører som er involvert i fagopplæringen for å unngå at begrensede muligheter for praksis fører til at færre kommer ut i lære sommeren og høsten 2021.

Samlet sett gir våre funn grunn til uro når det gjelder konsekvensene av stengte skoler og overgangen til digital undervisning i videregående skole. Det er mye som tyder på at hjemmeundervisning forsterker eksisterende ulikhet mellom elever. For det første ser nedstengingen ut til å forsterke forskjeller mellom faglig sterke og svake elever. For det andre kan nedstengingen ha bidratt til å forsterke betydningen av familieressurser for elevenes opplevelse av læring, trivsel og motivasjon.

Samlet sett gir våre funn grunn til uro.

Publisert: 22. mars 2021