Opptak av konferansen: Russland og Den europeiske menneskerettsdomstolen: En usikker fremtid?
Det er et spent forhold mellom Russland og Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD). Det toppet seg i 2014 på grunn av Yukos-dommen, Russlands intervensjon i Ukraina og påfølgende annektering av Krim. På dette seminaret belyses rettslige dimensjoner ved dette forholdet, og det blir presentert relevante funn fra Fafos NORRUSS-prosjekt - deriblant hvilke oppfatninger russere flest har av EMD, og hvordan de mener russiske politikere og jurister bør forholde seg til dommene derfra.
I desember 2015 vedtok Dumaen en lov som gir den russiske Forfatningsdomstolen anledning til å sette til side dommer fra EMD dersom førstnevte konkluderer med at disse er i strid med den russiske grunnloven. Den nye loven blir av mange oppfattet som en russisk reaksjon på flere dommer avsagt av EMD mot Russland de senere årene, samt frykt for at Russland vil tape flere saker som skal opp til behandling i EMD i tiden fremover. Den nye loven har fått negativ mottakelse av mange – både i Russland og i Europarådet. Mens enkelte russere er for den nye loven og uttrykker misnøye med det som oppfattes som vestlig innblanding i interne forhold i Russland, mener andre at den nye loven er i strid med Russlands grunnlov, EMK og Wienkonvensjonen om internasjonale traktater. Europarådet på sin side jobber med å finne frem til løsninger som vil kunne være akseptable for alle.
