Rumensk tiggemigrasjon i et menneskehandelsperspektiv

Fattigdom og marginalisering gir økt sårbarhet for utnytting, og rom er overrepresentert blant ofre for menneskehandel både i Norge og Europa for øvrig. Etter Romanias inntreden i EU har migrasjon til Norge for å tigge blitt en etablert praksis enkelte steder i Romania. Denne artikkelen beskriver denne migrasjonsstrømmen, og diskuterer potensialet for maktmisbruk og utnytting av tiggere. Med utgangspunkt i norsk menneskehandelslovgivning analyseres makt- og sårbarhetsrelasjoner i form av kontroll over og avhengighet av ulike typer ressurser som tiggere trenger. Basert på et omfattende kvalitativt og kvantitativt datamateriale produsert i Norge og Romania, tar vi for oss økonomisk avhengighet knyttet til informasjon, lån og transporttjenester, tiggeplasser og trygge steder å sove, samt emosjonell og sosial avhengighet knyttet til beskyttelse og støtte innenfor uformelle nettverk og familierelasjoner. Vi viser hvordan ressursene som tiggerne trenger vanskelig lar seg monopolisere, samtidig som nettverksdrevet «klyngemigrasjon» og vilje til å sove ute under kummerlige forhold reduserer avhengigheten av eksterne aktører. Avhengigheten av tette uformelle relasjoner kan til gjengjeld øke sårbarhet for utnytting innad i familie og nettverk, fordi kostnadene ved å bryte oppleves som store. Vi finner imidlertid ikke at denne sårbarheten øker gjennom migrasjon.