Språket vi anvender for å snakke om kriminalitet på arbeidsmarkedet er i endring. I det siste tiårets offentlige debatter og politiske strategidokumenter ser vi en stor økning i bruken av begreper som «arbeidslivskriminalitet», «arbeidsmarkedskriminalitet», «arbeidsmiljøkriminalitet» og forkortelsen «a-krim» som synonymer for å beskrive nye former for kriminalitet og kriminalitetsbekjempelse.
Artikkelen presenterer en eksplorativ studie av den språklige endringen og knytter den til fremveksten av en ny forståelsesramme for kriminalitet i arbeidslivet. Vi viser at det nye begrepsapparatet er suksessfullt i den forstand at det skaper bred oppslutning, på tvers av både tradisjonelle politiske skillelinjer og organisasjoner. Vi analyserer datasett bestående av medietekster og nasjonale styringsdokumenter og identifiserer store endringer i språket.
Metodisk er artikkelen fundert i korpus-assistert diskursanalyse, hvor nøkkelord brukes som analytisk omdreiningspunkt for kvalitative og kvantitative analyser av materialet, for å identifisere utviklingstrekk i saksfeltet.
Artikkelen argumenterer for at en analyse av begrepet «arbeidslivskriminalitet» er nyttig for å forstå politikkutvikling på feltet, og at trusselforståelsen som ligger til grunn har fungert samlende på tvers av den politiske eliten.
