Mislykkes vi med integrering av flyktninger på Træna, får vi en konsentrasjon av levekårsutfordringer i Sarpsborg.
Flyktninger bestemmer ikke selv hvor de bosettes. Det har vært et stort fokus på at de skal få kommune så raskt som mulig, og det er bra. Men når barnefamilier bosettes i kommuner uten videregående skole og personer med store behov for helsetjenester bosettes milevis fra sykehus, er det ikke overraskende om de velger å flytte. I dag er det ikke et mål for bosettingspolitikken at flyktninger skal bosettes i en kommune hvor det er sannsynlig at de blir boende. Det bør det kanskje bli?
Flyktninger bosettes mer usentralt enn sånn nordmenn flest bor. Likevel bor to av tre flyktninger i bosettingskommunen etter sju år. Når så mange blir boende, er det fordi mange kommuner er gode på å få flyktningene til å trives – til tross for mørketid, kuling og at det er langt til nærmeste kino.
Disse kommunene tar grep mot ensomhet – den viktigste årsaken til flytting. Og de lærer flyktningene å bruke naturen eller ta kommunen i bruk på andre vis. For en flyktning hjelper det ikke å ha en jobb på fiskemottak eller lager hvis de aldri lærer seg norsk, eller blir kjent med noen som ser dem for den de er.
Andre kommuner er dårligere på lokal integrering. Noen satser bare ikke. Kommunene kan spare en del penger på å bosette flyktninger i billige boliger milevis fra andre folk. Flyktninger har sjeldent norsk førerkort og mange steder går det én buss om dagen. Da blir flyktningene verken kjent med kommunen eller folkene som bor der.
Andre kommuner mangler folk med erfaring og kompetanse på arbeid med flyktninger. Skal man få til god lokal integrering, er det avgjørende med kontinuitet i bosettingen, slik at de som jobber med flyktninger har erfaring og kompetanse på denne gruppens behov
Hvis flyktninger blir ensomme i små, usentrale kommuner, flytter de gjerne til steder hvor de tror noen kommer til å ta vare på dem. Sarpsborg er et sånt sted. Der bor det mange flyktninger fra før. Det er noen der som snakker samme språk. Det finnes noen der som kan passe barna mens man jobber dobbelt skift. Kanskje en moské. Et sykehus. En videregående skole. For flyktninger som har slektninger over hele Europa, er det en fordel at det er nært Gardermoen. Og for de med dårlig økonomi er prisene på mat i Sverige viktig.
Våre analyser viser at de fleste som flytter, får det bedre etter de har flyttet – både økonomisk og sosialt.
Skal vi løse utfordringene til Sarpsborg, må vi se på integrerings- og bosettingspolitikken nasjonalt. Å nekte flyktninger å flytte løser ikke problemene med dårlig integreringspolitikk. Det utsetter bare flyktningenes muligheter til å komme i gang med livet sitt på et sted hvor de kan trives.
I vår Fafo-rapport om flytting blant flyktninger anbefaler vi flere tiltak:
Først og fremst bør myndighetene vurdere om alle kommuner som ønsker det, skal få lov til å bosette flyktninger. Det finnes kommuner hvor ingen flyktninger noensinne har blitt boende. I andre kommuner flytter 80–90 prosent. I lys av Sarpsborg og andre kommuners utfordringer og den belastningen det er for flyktninger å flytte, må man vurdere hvor hensiktsmessig det er at kommuner med høy fraflytting skal bosette flyktninger.
Videre bør bosettingspolitikken ha en ambisjon om at flyktningene skal kunne bli boende i kommunen de får tildelt. Det innebærer at man må bruke litt mer ressurser på å sikre at kommunen er tilpasset flyktningenes behov, og det må tydeliggjøres ovenfor kommunen at deres oppgave er ikke bare å gi opplæring i norsk og arbeidstrening – de skal også legge til rette for at flyktningene trives og blir boende på sikt.
Sist, men ikke minst, må vi anerkjenne at noen av de som flytter til Sarpsborg og andre kommuner på det sentrale Østlandet, gjør det fordi de ikke har fått den hjelpen de trenger for å lære norsk og å bli økonomisk selvstendig i kommunen de ble bosatt i. Sarpsborg og andre tilflytningskommuner må ofte gjøre jobben som bosettingskommunen ikke har gjort. Dette må de få tilstrekkelig kompensasjon for med ekstra integreringsmidler over kommunerammen, slik at de kan ta unna de integreringsutfordringene dette fører med seg.
Publisert: 02. desember 2025
