Basert på kvalitative intervjuer med ungdommer og representanter fra ulike tjenester, undersøker vi hvordan unges erfaringer og behov samsvarer med hjelpeapparatets tilbud til unge i utsatte boområder i tre norske byer. Der de unge opplever og ser på seg selv som enhetlige individer med beskjedne behov, tenderer de ansatte i spesialiserte og sektoravgrensede tjenester til å «dele opp» de unges problemer.