Skip to main content

Nyhet

Ny podkast-serie gir et innblikk i kvoteflyktningers verden

Nyheter | 22. januar 2024 | Alf Tore Bergsli
To english version

Fafo-forskere og gjester diskuterer hvordan ordningen for gjenbosetting fungerer, hvor rettferdig den er, og hvordan flyktningene selv opplever prosessen.

Mange flyktninger legger ut på strabasiøse reiser for å søke asyl på grensen til et trygt land. En langt mer ordnet og mindre risikabel måte er å bli kvoteflyktning.

Nåløyet er imidlertid trangt – mindre enn 1 prosent av verdens flyktninger blir gjenbosatt årlig.

Siden Fafo har et forskningsprosjekt om gjenbosetting av flyktninger – det vi i Norge gjerne kaller kvoteflyktninger – hadde forskerne lyst til å lage en serie med korte podkastepisoder som kan gi en enkel introduksjon til temaet, forteller forsker Ragna Lillevik.

– Ordningen har eksistert i mange tiår. For Norges del, har vi vært med siden 70-tallet. Men akkurat hvordan systemet fungerer er fremdeles lite kjent, forklarer hun. 

Lyttbart introkurs

Resultatet er altså podkast-serien «Refugee Resettlement 101». Den består av fire engelskspråklige episoder med tematisk inndeling, på mellom 20 og 30 minutter. 

Fra studioet i Oslo forklarer og problematiserer Fafo-forskere og gjester hvordan ordningen er lagt opp internasjonalt, samt situasjonen for flyktningene i ulike land, med vekt på Norge, Libanon og afrikanske land.

Ordningen for gjenbosetting ledes av FNs høykommissær for flyktninger, i samarbeid med de enkelte mottaksland og ut fra kriterier disse landene setter. 

– Vi diskuterer politikken som ligger bak og setter spørsmålstegn ved hvor rettferdig ordningen er. Og ikke minst hvor mye hjelp den bidrar med, når det er så mange mennesker på flukt som det er i verden i dag, oppsummerer Lillevik.

Fafo-forskerne deler også erfaringer fra feltarbeid i Rwanda og Romania, hvor de observerte hvordan utsendinger fra de norske utlendingsmyndighetene gikk fram for å intervjue og velge ut hvilke flyktninger Norge skulle ta imot.

– I tillegg har vi en egen episode hvor kvoteflyktningen Ali Mohammed bidrar med sin personlige historie om den dramatiske reisen fra Somalia til å bli bosatt i Norge, sier Lillevik.

Norge: lavt antall, men taktfast

I en internasjonal sammenheng, tar Norge imot få flyktninger gjennom gjenbosetting. Målt i antall flyktninger, er USA, Canada og Australia de store mottakslandene. 

Disse landenes politikk har derfor størst innvirkning, påpeker Lillevik.

– Men selv om europeiske land ikke tar imot så mange i slengen, har ordningen blitt opprettholdt jevnt og trutt, og over tid bosatt mange. Norge tar i europeisk sammenheng imot mange, i den senere tid også i skandinavisk sammenheng. 

For Norges del, fastsettes antallet flyktninger vi skal motta på denne måten årlig, gjennom statsbudsjettet. Størrelsen på denne «kvota» er ofte tema for politisk debatt. Og selv om enkelte politikere argumenterer for at Norge bør prioritere kvoteflyktninger framfor asylsøkere, ser man at sistnevnte kategori vil ha sterk påvirkning på hvor mange kvoteflyktninger man velger å ta imot.

Etter at den såkalte flyktningbølga i 2015 og 2016 ebbet ut, satte Norge kvoteflyktning-grensen relativt sett høyt, til 3000 personer. Men som følge av ankomsten til mange ukrainske flyktninger, ble dette igjen redusert – til 2000 personer i 2023 og 1000 personer i 2024.

– Selv om man helst ønsker å prioritere kvoteflyktninger, ser vi at antallet balanseres opp mot antallet asylsøkere. Og sistnevnte har man lite kontroll over. Så ønsket om å prioritere kvoteflyktninger blir fort mer retorikk enn politikk, kommenterer Lillevik.

Ved siden av antallet, setter politikerne i tillegg kriterier for hvem som skal velges ut som kvoteflyktninger.

– Kriteriene vil kunne omhandle hvor de er fra – enten i form av etnisitet, opprinnelig hjemland eller midlertidig oppholdsland – eller helse, familiesituasjon og lignende, tilføyer hun.

Seks personer deler innsikt

Alt dette er altså tematikk som man kan høre forklart og debattert i podkastserien «Refugee Resettlement 101». Den ligger nå ute på de store podkast-distributørene. 

– Hvordan har det vært å være podkastprodusent?

– Å lage podkast har vært artig og utfordrende. Det er en såpass annerledes sjanger fra hvordan vi forskere vanligvis formidler. Man må både være veldig forberedt, og åpen for det som skjer i øyeblikket, oppsummerer Lillevik. 

Gjestelisten, ved siden av Lillevik selv, består av: Nerina Weiss og Ingunn Bjørkhaug fra Fafo, Elsa Maarawi fra Picardie Jules Verne-universitetet i Frankrike, og Ali Mohammed.

Programvert og teknisk produsent er den Fafo-hospiterende erasmusstudenten Ayşe Bilgehan. Hun var helt sentral i å bringe podkastserien fra idé til fullendelse, roser Lillevik:

– Hun gjorde en stor innsats for at podkasten skulle bli til. Hennes personlige engasjement satte også sitt eget preg på resultatet.

Publisert: 22. januar 2024