Hatytringer, hatkriminalitet og diskriminering – funksjonshemmedes erfaringer

Datagrunnlaget er Nasjonal trygghetsundersøkelse, en landsomfattende spørreundersøkelse til funksjonshemmede og intervjuer med fageksperter.

Studien er gjennomført av forskere ved Fafo og Velferdsforskningsinstituttet NOVA på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

I denne rapporten oppsummerer vi resultatene fra en studie av funksjonshemmedes utsatthet for hatytringer, hatkriminalitet og hverdagsdiskriminering i Norge. Forskningsinstituttene Fafo og Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet har gjennomført prosjektet på oppdrag fra Bufdir. Dette er en oversiktsrapport som presenterer hovedbildet som fremkommer på bakgrunn av to landsomfattende spørreundersøkelser.

Forskningslitteraturen om hatkriminalitet, hatefulle ytringer, trakassering, vold og overgrep tar ofte utgangspunkt i slike krenkelser enkeltvis og gir dermed sjelden et samlet bilde av utsatthet. Formålet med denne rapporten er å se trakassering, hatefulle ytringer og hatkriminalitet, og andre krenkelser personer med funksjonsnedsettelser utsettes for, i sammenheng. Rapporten bygger på en gjennomgang av tidligere forskning, data fra Nasjonal trygghetsundersøkelse 2022 og en spørreundersøkelse rettet til medlemmer av funksjonshemmedes organisasjoner (heretter kalt organisasjonsundersøkelsen). I tillegg har vi gjennomført ekspertsamtaler og diskutert materialet med et referansepanel.

Data og metode

Det empiriske grunnlaget for studien er de to nevnte datakildene. Nasjonal trygghetsundersøkelse ble gjennomført vår og sommer 2023 i et representativt utvalg av den norske befolkningen mellom 16 og 84 år.^[1] Til sammen deltok 25 420 personer i undersøkelsen. Personer med funksjonsnedsettelser ble identifisert og avgrenset til respondenter som svarte at de hadde nedsatt funksjonsevne, at den i noen eller stor grad medførte begrensninger i å utføre daglige aktiviteter, og at disse begrensningene hadde vart i seks måneder eller mer. Med denne definisjonen utgjør utvalget av personer med funksjonsnedsettelser 2 165 personer. I analysene sammenligner vi personer med funksjonsnedsettelser med den øvrige befolkningen. Samtidig er det viktig å påpeke at måten personer med funksjonsnedsettelser identifiseres på, har konsekvenser for hvor mange som defineres med funksjonsnedsettelse og hvordan denne gruppen er sammensatt.

Vi har også gjennomført en spørreundersøkelse i samarbeid med organisasjoner for funksjonshemmede. Organisasjonsundersøkelsen ble gjennomført blant et selvrekruttert utvalg av personer med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom. Utvalget er med all sannsynlighet ikke representativt for alle personer med funksjonsnedsettelser, og resultatene kan derfor ikke generaliseres. Interesseorganisasjoner for personer med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom bidro til rekrutteringen av respondenter gjennom å dele invitasjoner til å delta via e-post, nyhetsbrev og sosiale medier. Spørreskjemaet kunne besvares i perioden fra september til desember 2023 og fikk totalt 1 176 svar.

Dataene fra Nasjonal trygghetsundersøkelse 2022 brukes til å undersøke forekomsten av erfaringer med hatytringer og hatkriminalitet blant personer med funksjonsnedsettelser, og hvor slike hendelser finner sted. Dataene fra organisasjonsundersøkelsen brukes til å utforske erfaringer med hverdagsdiskriminering, hva som kjennetegner hatytringer mot funksjonshemmede, og konsekvenser av å utsettes for hatytringer og hatkriminalitet.

Selv om Nasjonal trygghetsundersøkelse er gjennomført i et representativt utvalg, kan det for noen personer med funksjonsnedsettelser ha vært vanskelig å delta på grunn av manglende tilgjengelighet og utforming av undersøkelsen. Dette kan for eksempel gjelde personer med kognitive funksjonsnedsettelser. De vil derfor sannsynligvis være underrepresentert i utvalget.

Også i organisasjonsundersøkelsen kan det ha vært vanskelig å delta for noen grupper. Spørreskjemaet ble laget så lettlest som mulig, og pilotert for lesbarhet blant personer som bruker leselist. Likevel, en forenklet utgave som var mer tilgjengelig for eksempel for personer med kognitiv utviklingshemming kunne styrket undersøkelsen. Dette var av ressursmessige årsaker ikke realistisk i dette prosjektet.

Nedenfor følger noen hovedresultater fra de to spørreundersøkelsene, med presisering av hvilke funn som er basert på data fra organisasjonsundersøkelsen. Sistnevnte resultater gjelder primært deltakerne i undersøkelsen og må derfor tolkes med større varsomhet.

Omfanget av erfaringer med hatytringer og hatkriminalitet

Når det gjelder utsatthet for hatefulle ytringer og hatkriminalitet, finner vi følgende:

• Funksjonshemmede er mer utsatt for hatytringer og hatkriminalitet enn den øvrige befolkningen.
• Blant personer med funksjonsnedsettelser hadde ni prosent vært utsatt for det de opplevde som hatefulle ytringer i løpet av 2022, uavhengig av hvilket grunnlag det var rettet mot. Tre prosent hadde blitt utsatt for hatefulle ytringer som var rettet mot nedsatt funksjonsevne.
• Omfanget av hatytringer rettet mot personer med funksjonsnedsettelser er omtrent som i andre nyere studier (Fladmoe et al., 2019), men lavere enn i den første norske undersøkelsen av hatytringer blant personer med funksjonsnedsettelser fra 2016 (Olsen et al., 2016). Det er likevel ikke grunnlag for å tolke forskjellen fra 2016 som en reell endring i forekomst fordi sistnevnte studie var basert på data fra et selvrekruttert utvalg og målte hatytringer på en annen måte.
• Fire prosent av personer med funksjonsnedsettelser oppga at de har vært utsatt for hatkriminalitet i løpet av 2022, og én prosent at de hadde opplevd hatkriminalitet som var motivert av deres nedsatte funksjonsevne.

Hvilke typer av ytringer, handlinger og hendelser finner sted?

Når det gjelder funksjonshemmedes erfaringer med konkrete ytringer, handlinger og hendelser, finner vi at:

• Hets, som gjentar usannheter om funksjonshemmede, og trakasserende ytringer om ens funksjonsnedsettelse, er de vanligste typene krenkende ytringer blant deltakerne i organisasjonsundersøkelsen.
• Ord knyttet til fysisk eller psykososial funksjonsnedsettelse var de mest vanlige ordene deltakerne i organisasjonsundersøkelsen hadde hørt bli brukt som skjellsord i løpet av de siste tolv månedene.
• Av ulike kategorier av lovbrudd, ble flest utsatt for tyveri, innbrudd, ran og skadeverk, både blant personer med funksjonsnedsettelser (26 prosent) og i den øvrige befolkningen (20 prosent).
• Sammenlignet med befolkningen ellers, er personer med funksjonsnedsettelser mer utsatt for tyveri, innbrudd, ran og skadeverk, trusler, digital kriminalitet, diskriminering og hatefulle ytringer. Det er også en tendens til at personer med funksjonsnedsettelser er mer utsatt for fysisk og seksuell vold, men forskjellene er svært små. Blant de som ble utsatt for hatkriminalitet, var hatefulle ytringer den vanligste formen blant personer med funksjonsnedsettelser, noe som også var tilfelle i den øvrige befolkningen. Deretter følger trusler og tyveri, innbrudd, ran og skadeverk som de nest vanligste formene for hatkriminalitet blant personer med funksjonsnedsettelser.

Er noen grupper spesielt utsatt?

Vi undersøker også om noen grupper av personer med funksjonsnedsettelser og andre grupper i befolkningen er særlig utsatt for hatefulle ytringer, hatkriminalitet og hverdagsdiskriminering. Vi finner følgende:

• Både blant personer med funksjonsnedsettelser og den øvrige befolkningen var personer med innvandringsbakgrunn og yngre personer særlig utsatt for hatefulle ytringer.
• Også når det gjelder hatkriminalitet generelt, var personer med innvandringsbakgrunn mest utsatt. Det gjaldt både personer med funksjonsnedsettelser og i den øvrige befolkningen.
• Blant personer med funksjonsnedsettelser i organisasjonsundersøkelsen, var yngre aldersgrupper mer utsatt for opplevelser med hverdagsdiskriminering enn eldre. Personer med synlige funksjonsnedsettelser rapporterte i større grad om å ha opplevd hverdagsdiskriminering enn personer med funksjonsnedsettelser som ikke er synlige. Yrkesaktive oppga i mindre grad slike opplevelser sammenlignet med andre.

Hvem er avsendere og hvor finner hendelsene sted?

Vi har også undersøkt hvem som står bak hatefulle ytringer og hatkriminalitet rettet mot personer med funksjonsnedsettelser. I tillegg har vi undersøkt hvor hendelsene finner sted. Vi finner følgende:

• De som har vært utsatt for hatefulle ytringer, svarte oftest at avsender var en fremmed. Det gjaldt både blant personer med funksjonsnedsettelser (54 prosent) og i den øvrige befolkningen (61 prosent). Deretter følger «bekjente» eller «en venn av en venn» som de nest vanligste kategoriene avsendere.
• Personer med funksjonsnedsettelser oppgir oftere enn personer i den øvrige befolkningen at de har blitt utsatt for hatefulle ytringer fra tillits- og autoritetspersoner, venner, og familiemedlemmer som ikke er ens samboer, partner, ektefelle eller barn.
• Det var mest vanlig å bli utsatt for hatefulle ytringer i det offentlige rom, både blant personer med funksjonsnedsettelser og i den øvrige befolkningen.
• Personer med funksjonsnedsettelser var mer utsatt for hatefulle ytringer på internett enn den øvrige befolkningen.
• Både blant personer med funksjonsnedsettelser og i den øvrige befolkningen svarte de som har vært utsatt for hatkriminalitet i form av vold, grov vold og seksuell vold sett under ett, oftest at gjerningspersonen var en fremmed.
• Personer med funksjonsnedsettelser oppgir å ha blitt utsatt for hatkriminalitet (i form av trusler, vold, grov vold eller seksuell vold) på ulike arenaer, inkludert i det offentlige rom, i private boliger og på nett, men tallene er svært små, og det er ikke grunnlag for å fastslå om enkelte steder er forbundet med særlig risiko.

Hva er konsekvensene av å bli utsatt hatytringer eller hatkriminalitet?

I organisasjonsundersøkelsen ble respondentene som oppga at de hadde vært utsatt for hatytringer eller hatkriminalitet, stilt en rekke spørsmål om konsekvensene av opplevelsene. Vi finner at

• blant dem som rapporterte at de har blitt utsatt for hatytringer eller hatkriminalitet, var negative emosjonelle reaksjoner vanlig, oftest å bli opprørt og sint
• for de som har blitt utsatt for både hatkriminalitet og hatefulle ytringer, var det også mange som rapporterte at det førte til at de unngår bestemte personer, steder eller situasjoner
• mens mobilisering i form av økt engasjement var en av de vanligste konsekvensene av å bli utsatt for hatytringer, synes det ikke å være blant de vanligste reaksjonene på å utsettes for hatkriminalitet mer generelt.

Hvorfor er det få som anmelder?

Anmeldelsestilbøyeligheten er svært lav blant de som ble utsatt for hatefulle ytringer og hatkriminalitet. Vi har undersøkt barrierer mot å anmelde til politiet eller søke hjelp. Vi finner at

• blant personer med funksjonsnedsettelser, svarte 95 prosent av dem som ble utsatt for hatefulle ytringer og 92 prosent av dem som ble utsatt for hatkriminalitet at de ikke anmeldte hendelsene til politiet
• de vanligste årsakene personer med funksjonsnedsettelser oppgir for å unnlate å anmelde hatefulle ytringer og hatkriminalitet var 1) at det ikke ville hjulpet noe særlig, og 2) at det som skjedde var for bagatellmessig, og 3) at man trodde politiet ville henlegge saken

Hvilke tiltak foreslår vi?

Avslutningsvis peker vi på noen områder der vi vurderer at norske myndighetsaktører kan sette inn tiltak og arbeide forebyggende mot hatprat, hets og trakassering. I rapporten går vi gjennom forskningslitteratur om hatprat og hatkriminalitet, diverse plandokumenter, utredninger og forslag fra internasjonale samarbeidsorganer og myndighetsaktører. Hovedtemaene som identifiseres handler om økt kunnskapsnivå i befolkningen, lovgivning og regulering, førstelinjetjenestenes rolle, offentlig rom og internett og sivilsamfunnets organisasjoner. For å identifisere mulige tiltak bygger vi på samtaler med fageksperter med spesiell kompetanse på området. Forslagene er også drøftet med et fagpanel med særlig kompetente personer fra interesseorganisasjoner og fagfeltet.

Det ene tiltaket vi peker på er proaktivt og forbyggende, og er rettet inn mot aktiv opplæring og holdningsarbeid i skole og utdanning. Slikt arbeid er langsiktig og retter seg mot holdningsarbeid og forståelser, medmenneskers ansvar og rolle der en blir vitne til hatprat eller hatkriminalitet. Det andre tiltaket vi peker på kan forstås som reaktivt og retter seg mot opprustning av politiets arbeid med oppfølging av hatkriminalitet og hatefulle ytringer. Dette er først og fremst systemarbeid i tjenestene og rettet til profesjonsaktørene. Et slikt reaktivt tiltak kan imidlertid på sikt virke avdempende på hatprat og dermed forebygge og redusere antallet nye tilfeller.

^[1] Studien ble gjennomført av forskere og utredere fra NOVA og NIBR ved OsloMet, Frischsenteret og ideas2evidence (Løvgren et al., 2023).