Summen av de stadige påminnelser – funksjonshemming, mikroaggresjon og helse

I denne studien ser vi nærmere på utbredelsen i vårt utvalg, hvilke uttrykk det har og hvordan det rammer dem som utsettes. Internasjonale studier har vist sammenhenger mellom mikroaggresjon og redusert psykisk helse og sosial deltakelse. Formålet har vært kartlegge hvilke uttrykk og former dette tar, og studere eventuelle konsekvenser for den enkelte og for samfunnet.

Datagrunnlaget er en landsomfattende spørreundersøkelse og personlige intervjuer. Studien er gjennomført på oppdrag fra Unge funksjonshemmede, med midler fra Stiftelsen Dam.

Rettelse 2. oktober 2024: En presisering er gjort i sammendraget.

Hva er mikroaggresjon?

Mikroaggresjon betyr små, daglige kommentarer eller handlinger som kan føles sårende for personer fra minoritetsgrupper, som for eksempel personer med funksjonsnedsettelser. Disse kommentarene kan virke uskyldige, men kan oppleves som nedverdigende eller sårende, selv om de ikke er ment slikt.

Eksempler på mikroaggresjon

Uønsket hjelp: Når folk antar at personer med funksjonsnedsettelse alltid trenger hjelp.

Overdreven ros: Når folk gir unødvendig ros til en person som har funksjonshemming for å utføre helt vanlige oppgaver, som om det var en stor prestasjon.

Å bli ignorert: Når folk snakker over en person med funksjonshemming, i stedet for å henvende seg direkte til dem.

Bagatellisere: Når folk oppfører seg som om tilretteleggingen for funksjonsnedsettelsen er unødvendig.

Annenrangsborger: Når folk sier at det å leve med en funksjonsnedsettelse ikke er et verdig liv.

Studien vår

Vi har undersøkt mikroaggresjon mot unge voksne (16–35 år) med funksjonsnedsettelser i Norge. Studien ble gjort i samarbeid med Unge funksjonshemmede og er finansiert av Stiftelsen Dam. 1017 personer har svart på spørsmål om deres erfaringer med mikroaggresjon og egen psykiske helse. Vi har også intervjuet 12 personer som har funksjonshemming om deres opplevelser med mikroaggresjon.

Viktige funn

• 59 prosent av de spurte opplever mikroaggresjon. Noen opplever det mye, mens andre opplever det litt.
• 39 prosent av de spurte opplever lite eller ingen typer mikroaggresjon.
• Flesteparten i utvalget svarte de opplevde mest av typen minimering, deretter hjelpeløshet, annengjøring og til slutt fornektelse av personlighet.

Forskjeller mellom grupper

• Personer med synlige funksjonsnedsettelser opplever mer mikroaggresjon enn de med funksjonsnedsettelser som ikke er synlig for andre.
• Personer med lavere utdanning opplever litt mer mikroaggresjon enn de med høyere utdanning.
• Yngre personer i alderen 16–26 år opplever flere mikroaggresjoner enn de som er over 27 år eller eldre.
• Personer med mobilitetsvansker, kognitive funksjonsnedsettelser, lærevansker, autisme, Asperger og Tourettes opplever flere mikroaggresjoner sammenlignet med personer med ADHD og kroniske sykdommer.

Psykisk helse

• Vi finner at det er en sammenheng mellom opplevelser av mikroaggresjon og psykiske helseplager, slik som angst og depresjon. Det er tydeligst sammenheng mellom depresjon og mikroaggresjon.
• Det samme resultatet finner vi når vi også tar høyde for negative følelser og for de som har angitt å ha psykiske helseproblemer/lidelser.