Fafo
Fafo oppgraderer sine nettsider og har i den forbindelse litt problemer med søkefunksjonen og visning av publikasjoner. Hvis du ikke finner det du leter etter kan du sende en epost til så skal vi bistå deg

Om Fafo

Fafo illustrasjon topp

 

Fafo er en frittstående samfunnsvitenskapelig forskningsstiftelse som utvikler kunnskap om vilkårene for deltakelse i arbeidsliv, organisasjonsliv, samfunn og politikk, om sammenhengene mellom politikk og levekår, og om demokrati, utvikling og verdiskaping.

Vi ser det som særlig viktig å løfte fram perspektivene til arbeidstakere og de som står ufrivillig utenfor arbeidslivet.

Skriv ut:

 

Fafo ble etablert av Landsorganisasjonen i Norge i 1982 og omdannet til en ikke-kommersiell stiftelse i 1993, med stiftelsesbidrag fra LO, Fagforbundet, Telenor, Elkem, Orkla, Umoe, Coop og Sparebank1.

Forskningsstiftelsen Fafo har tre datterselskaper: Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning, Fafo Technology Consulting (Beijing) Co. Ltd og Samfunnsøkonomisk analyse.

Vi baserer forskningen vår på høye etiske og metodiske standarder. Vi følger «Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi» (se NESH), og vi har strenge kvalitetssikringsrutiner. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) er Fafos personvernombud, og alle prosjekter som behandler personopplysninger meldes til NSD. Vi legger vekt på informasjonssikkerhet, herunder korrekt behandling av personopplysninger. Fafos rutiner for internkontroll er utarbeidet i henhold til Datatilsynets krav, og er tilpasset GDPR.

Fafo leverer kritisk og handlingsorientert forskning om arbeidsliv og velferdspolitikk. Vi forsker på temaer som: kollektiv organisering og regulering, tilknytningsformer i arbeidslivet, integrering i og ekskludering fra arbeidsmarkedet, kvalifisering og livslang læring, etter- og videreutdanning, utformingen av velferdstjenester og -ytelser, europeisk integrasjon og globalisering. Instituttet forsker også på levekår og utviklingsstrategier i land i konflikt, overgangsfase og utvikling.

Fafo er et utadvendt forskningsmiljø som jobber i nær kontakt og dialog med brukere og oppdragsgivere. Fafo har mange samarbeidspartnere og et bredt faglig nettverk i inn- og utland. Vi ønsker å skape interessante møteplasser og er aktive formidlere av kunnskap fra prosjektene. I tillegg til publiseringer i akademiske bøker og journaler, utgir Fafo en rapportserie på eget forlag. Fafos forskere brukes ofte som innledere på konferanser og seminarer, og Fafo er det samfunnsvitenskapelige forskningsinstituttet som hyppigst refereres i norske medier. Vi er stolte av at Fafos forskning vektlegges av sentrale beslutningstakere i viktige beslutningsprosesser.

Fafo mottar årlig en grunnbevilgning fra Norges forskningsråd, som benyttes til strategisk utvikling av Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning. For øvrig finansieres Fafo av oppdragsforskning. Våre største oppdragsgivere er Forskningsrådet, offentlige myndigheter og arbeidslivets parter, men vi har også inntekter fra internasjonale organisasjoner som Nordisk Ministerråd, FN-systemet og Verdensbanken.

Den akademiske staben i Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning teller 62 forskere. De har bakgrunn fra sosiologi, statsvitenskap, sosialantropologi, samfunnsøkonomi, ernæringsfysiologi, historie og jus. I Samfunnsøkonomisk analyse jobber det 15 samfunnsøkonomer. Til sammen er det 90 ansatte på Fafo.

Vi holder til i egne lokaler på Grønland. Det som opprinnelig var en skolebygning rundet nylig 150 år. Historien om huset vårt kan du lese om i artikkelen Et bygg for sosiale kår runder 150 år.

Borggata 2b

Borggata, som er fra 1866, er oppkalt etter Håkon Håkonssons borg Valkaberg (Åkeberg), som lå omtrent der Oslo Kretsfengsel ligger i dag. Bygningen i Borggata 2b er oppført i 1868 sammen med fengslet, kirken og brannstasjonen. (ark. Wilhelm von Hanno).

I begynnelsen var den allmueskole for gutter og het Grønland gutte/folkeskole. I 1927 flyttet folkeskolen ut og bygningen ble ominnredet til husmorskole. Fra 1930 huset lokalene Oslo kommunale husmorskole som senere ble omdøpt til «Fernanda Nissen videregående skole» med studieretninger i sosial- og helsefag, barnepleie og husstell. Fernanda Nissen (1862-1920) tok initiativet til opprettelsen av den første kommunale husmorskole i Oslo. Skolen på Grønland var en direkte etterkommer av hennes skole fra 1917. Grønland filial av Deichmanske bibliotek holdt til i sidebygningen (bildet), som opprinnelig er skolens gymsal.

Fafo kjøpte tomten og bygningen av Oslo kommune i 1993. Våren 1993 ble det foretatt en omfattende oppussing av hovedbygningens tre første etasjer. Høsten 1996 ble ytterligere 25 kontorer ferdigstilt i toppetasjen. I sidebygningen er det innredet kurs- og konferanselokaler, med auditorium for 125 personer i den gamle gymsalen og møterom og kjøkken i andre etasje.

Bilder fra Borggata 2b

hovedbygget april L

Vår i Borgata 2b. 27. april 2007. Opprinnelig bygget som skole, inneholder huset nå tre etasjer med kontorer og en førsteetasje med kantine og møtelokaler.

eksterior host L

Villvinen på midfløyen i høstfarger. Hovedinngangen finner man ved å gå opp trappen.

eksterior anneks host L

Annekset som ble bygget som gymsal, inneholder i dag auditorium med 125 sitteplasser og undervisnings- eller grupperom i andre etasje med plass til like mange. Annekset er også tilgjengelig for utleie.