Fafo gjennomfører et todelt prosjekt på oppdrag fra IMDi med tittelen «Konflikt, vold og trusler blant unge i et integreringsperspektiv – omfang, risiko og institusjonelle responser i skole og førstelinjetjeneste».
Den første delen av prosjektet er basert på analyser av registerdata og legger særlig vekt på sammenhengen mellom siktelser, innvandrerbakgrunn og ulike sosioøkonomiske forhold, samt hvilken betydning det å bli siktet i løpet av ungdomstiden kan ha for senere tilknytning til utdanning og arbeidsliv.
I løpet av 2026 og 2027 vil vi også gjennomføre en kvalitativ del der vi undersøker hvordan skolen håndterer gutter med risiko for å begå kriminalitet, samt vold og konflikter blant unge.
Under følger noen hovedpunkt fra notatet fra første del av prosjektet.
Utvikling over tid
De fleste ungdom blir aldri siktet for et lovbrudd. Samlet sett har det vært en nedgang i andelen unge som blir siktet for lovbrudd, både blant ungdommer med og uten innvandrerbakgrunn, siden begynnelsen av 2000-tallet.
Bildet er imidlertid ikke helt entydig: I de yngste aldersgruppene har det i perioden etter 2016 vært en økning i andelen som blir siktet for vold.
Overrepresentasjon blant gutter med innvandrerbakgrunn
Gutter med innvandrerbakgrunn er overrepresentert blant siktede, særlig i voldssaker. Den høyeste andelen siktede finner vi blant gutter med bakgrunn fra Afrika og Midtøsten, mens nivåene blant gutter med bakgrunn fra Norden, Vest-Europa og deler av Asia ligger nær majoritetsbefolkningens nivå.
Andelen siktede blant gutter med bakgrunn fra Øst-Europa og Latin-Amerika ligger mellom disse.
Ungdom som er født i Norge av innvandrerforeldre, har noe lavere forekomst av siktelser enn de som selv har innvandret som barn.
Betydningen av sosiale forhold
På gruppenivå er det en sterk sammenheng mellom sosioøkonomiske ressurser og kriminalitet. Landgrupper med høy andel lavinntektsfamilier, trangboddhet og lavt utdannede foreldre har en høyere andel siktede.
På individnivå er bildet mer nyansert. Foreldres utdanning har stor betydning, mens husholdningsinntekt og til dels trangboddhet har begrenset betydning når vi kontrollerer for andre faktorer.
Faktoren som har klart sterkest sammenheng med sannsynligheten for å bli siktet i løpet av ungdomstiden, er imidlertid ungdommens egne karakterer fra grunnskolen. Det å tilhøre en gruppe med lav sosioøkonomisk status, samt ulikhet i framtidsmuligheter basert på karakterer i skolen, peker seg dermed ut som viktige forklaringsmekanismer når vi skal forstå overrepresentasjon i ungdomskriminalitet.
Ulike konsekvenser for senere livsutfall
Ungdomskriminalitet er forbundet med negative livsutfall for dem som blir siktet, i form av svak tilknytning til arbeid og utdanning, særlig når siktelser gjentas eller gjelder vold.
Risikoen er imidlertid ulikt fordelt: For gutter uten innvandrerbakgrunn er risikoen forbundet med det å bli siktet relativt liten, mens ungdom med innvandrerbakgrunn har betydelig høyere risiko for svak tilknytning til arbeid og utdanning dersom de blir involvert i kriminalitet.
Ungdomskriminalitet er med andre ord ikke bare et resultat av ulikhet knyttet til innvandrerbakgrunn. Det er også en faktor som kan bidra til å forsterke og reprodusere ulikhet.
