Aktive prosjekter

Utredning om torturutsatte i asylprosedyren

Prosjektets overordnede målsetning er å utrede UDIs forpliktelser og anbefalt praksis overfor torturutusatte i asylprosedyren.

Til tross for totalforbudet mot tortur er tortur utbredt praksis i en rekke land. I Norge anslåes det at mellom 10 000 og 35 000 mennesker med fluktbakgrunn har vært utsatt for tortur forut for ankomst til Norge.

Tortur fører til alvorlige psykiske og fysiske plager hos de fleste som utsettes for dette, og det påvirker helse, funksjonsnivå og levekår mer generelt, ikke bare umiddelbart etter at tortur har skjedd, men for de fleste, i svært lang tid.

Torturerfaringer påvirker ikke bare den som selv er direkte utsatt, men også de familien og miljøet rundt. Torturutsatte og deres pårørende kan ofte ha behov for oppfølging og støtte, det vil si, rehabilitering etter tortur. Slik rehabilitering vil for de fleste kunne omfatte ikke bare medisinsk og psykologisk bistand men også juridisk, økonomisk og sosial støtte.

Tidlig avdekking av tortur er viktig for at arbeid med rehabilitering kan iverksettes så fort som mulig. Men identifisering og dokumentasjon av tortur har også stor betydning når det gjelder mulig oppreisning og erstatning til torturerte, der slike saker gjøres mulig. Dokumentasjon av tortur har, som fremhevet i Istanbulprotokollen (2004) betydning både når det gjelder forebygging av tortur så vel som en styrking i arbeidet med å forby og straffe tortur. Sist men ikke minst kan dokumentasjon av tortur ha en viktig rolle i saksbehandling ved søknad om beskyttelse.

Til tross for dette, viser både erfaring og kliniske studier at torturhistorier ikke kommer tilstrekkelig frem i løpet av asylprosessen, noe som gjør videre utredning og dokumentasjon av slike forhold utilgjengelig for behandling under asylprosessen.

Prosjektets overordnede målsetning er å få en utredning av UDIs forpliktelser og anbefalt praksis overfor torturutsatte i asylprosedyren. Vi foretar en gjennomgang av alle faser i asylprosessen, fra ankomst til Norge, møte med PU og første samtale der, til selve asylintervjuet, arbeidet med å fremskaffe dokumentasjon av betydning for søknaden, herunder forhold som også skal belyses fra norske myndigheters side, vurdering av mulige helseutfordringer i løpet av prosessen og tiltak i forbindelse med dette, samt bosituasjonen i mottak mens asylprosessen pågår.

Prosjektet vil ha et særlig fokus på de rettslige forpliktelsene utlendingsforvaltningen har overfor torturutsatte i asylprosedyren.

Prosjektleder

Nerina Weiss

Eksterne forskere

Nora Sveaass (UiO)

Birgit Lie (Sørlandet Sykehus)

Cecilia Dinardi (Advokat Elden)

Oppdragsgiver(e)

Utlendingsdirektoratet

Prosjektperiode

september 2020
februar 2021