Formålet med prosjektet er å gi ny kunnskap om ulike grupper av innvandrede kvinners arbeidsmarkedsdeltakelse på kort og lang sikt, og om hvilke forhold som fremmer eller hemmer deltakelse i arbeidslivet. I prosjektet utforsker vi særlig hva som kan bidra til at kvinner med fluktbakgrunn kommer i arbeid eller utdanning gjennom introduksjonsprogrammet, og hvordan denne tilknytningen kan opprettholdes over tid.

Dette prosjektet undersøker hva som påvirker ukrainske flyktningers beslutninger om tilbakevending og retur, og hvordan tilbakevendingsstøtten fra norske myndigheter fungerer i praksis. Prosjektet skiller mellom retur som ønske, som konkret intensjon og som erfaring, og tar sikte på å gi en bedre forståelse for de mekansimene som bidrar til at noen velger å vende tilbake, og hva som bidrar til at slik tilbakevending bidrar til vellykket reintegrering i Ukraina

Introduksjonsprogram av høy kvalitet er et sentralt mål i integreringspolitikken, samtidig som det mangler et felles språk for hvordan kvalitet kan forstås, operasjonaliseres og styrkes på tvers av kommuner og styringsnivåer. I dette prosjektet er formålet å utvikle et kunnskapsbasert og helhetlig rammeverk som samler og systematiserer forståelser av kvalitet, og som nasjonale myndigheter og kommuner kan benytte til å evaluere og styrke eget arbeid med kvalitetsheving i introduksjonsprogrammet.

Prosjektet skal evaluere to tiltak rettet mot arbeidstakere uten lang formell utdanning; Bransjeprogrammet for kompetanseutvikling og Industrifagskolen. Tiltakene er statlige tilskuddsordninger organisert som et trepartssamarbeid mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden og myndighetene. Fafo, Samfunnsøkonomisk analyse og Arbeidsforskningsinstituttet samarbeider om evalueringen. HK-dir er oppdragsgiver.

Det er begrenset kunnskap om sammenhengen mellom helse, økonomi og avgang fra arbeidslivet. I dette prosjektet belyses problemstillingen nærmere ved å se på sammenhengen mellom helse og arbeidsevne, arbeidsbelastninger, pensjonsuttak og avgang med utgangspunkt i data fra en retrospektiv kohortundersøkelse fra 2021.

Tjenestepensjoner utgjør en viktig del av dagens pensjonssystem. Det er imidlertid stor variasjon i tjenestepensjonsrettigheter. I dette prosjektet kartlegges og analyseres variasjonen i tjenestepensjonsrettigheter, -opptjening og -ytelser mellom grupper i arbeidslivet ved hjelp av registerdata.

Høyt press i boligmarkedet skaper ufordringer for mange, særlig i de store byene. Slik utviklingen er nå gir det grunnlag for å spørre hvor de som jobber i yrker med lavere og midlere inntekter skal bo, og hvordan utviklingen i boligmarkedet eventuelt påvirker arbeidsmarkedet i storbyene.

Prosjektet undersøker hvordan kommuner, NAV-ansatte og statsforvalterne forstår og praktiserer regelverk som begrenser flyktningers muligheter til å flytte de første fem årene etter bosetting, og hvilke konsekvenser dette har for tilgang til introduksjonsprogram og sosiale tjenester.

Prosjektet handler om flyktningbarn og -unge, og hvordan de følges opp de første årene etter at de kommer til Norge. I gjennomføringen av prosjektet skal forskerne samarbeide med Utlendingsdirektoratet, som har omsorgsansvar for enslige mindreårige i asylfasen, og Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid, et nettverk av 234 kommuner som alle bosetter flyktningbarn og familier.

Hvordan henger vold i nære relasjoner sammen med utrygg bosituasjon? Dette prosjektet undersøker hvordan manglende boligtrygghet – som midlertidige løsninger, skjult bostedsløshet og svake rettigheter – påvirker muligheten til å bryte med vold. Vi ser særlig på kvinners erfaringer, og hvordan boligpolitikken i Norge i liten grad fanger opp samspillet mellom vold, kjønn og kumulative sårbarheter.