Kartlegging av verneombudenes arbeid

I prosjektet har vi benyttet både kvantitative og kvalitative date. Flere av prosjektets problemstillinger er knyttet til samarbeid mellom arbeidsgiver og verneombudene. Vi har derfor, i tillegg til en egen spørreundersøkelse rettet mot verneombud, også gjennomført en spørreundersøkelse blant øverste leder i private og offentlige virksomheter. I tillegg har vi gjennomført en rekke strukturerte intervjuer med hovedverneombud.

Formålet med denne rapporten er å gi et bredt bilde av verneombudenes arbeid langs fire hovedproblemstillinger:

• forståelse og praktisering av verneombudsrollen
• verneombudenes dialog med leder, tillitsvalgte og ansatte
• rollen opp mot intensjonene og virkemidlene i IA-avtalen
• variasjon i bruk av verneombudet

Rapporten bygger på både kvantitative og kvalitative data. Vi har utført to spørreundersøkelser: en blant virksomhetsledere og en blant verneombud og kvalitative intervjuer blant hovedverneombud.

Hovedfunnene oppsummeres slik:

Forståelse og praktisering av verneombudsrollen

Verneombudene deltar i et bredt spekter av arbeidsoppgaver, og de varierer fra bransje til bransje, og fra virksomhet til virksomhet. Deltakelse i ulike former for arbeidsmiljøkartlegginger på arbeidsplassene er sentrale oppgaver for verneombudene. Verneombudene svarer at de i varierende grad deltar i planleggingen og oppfølgingen av slike kartlegginger. Når det gjelder tid brukt på vervet, er det også store variasjoner i hvor mye verneombudene bruker. Nær halvparten bruker mindre enn to timer på verneombudsoppgaver i løpet av en normal uke. Også blant hovedverneombudene som ble intervjuet varierer tid brukt på vervet fra noen få timer i løpet av et år til 100 prosent av arbeidstiden.

Hovedverneombudene beskriver at hvor godt verneombudsordningen fungerer fra verneområde til verneområde både avhenger av de lokale verneombudenes engasjement og deres tid og ressurser til å utføre vervet. Risikofaktorene knyttet til ulike bransjer og verneområder beskrives også som svært ulike, og hvor utfordrende disse er å håndtere spiller naturligvis også inn på verneombudenes arbeid.

Dialog og samarbeid med andre aktører i HMS-arbeidet

Verneombudsrollen dreier seg mye om dialog og samarbeid med ulike aktører i HMS-arbeidet. Dialogen kan både være formell ved deltakelse i partsbaserte møter som for eksempel AMU, og uformell ved møter uten krav om protokoll og møtereferat – eller i form av en uformell prat ved kaffemaskina, ei åpen kontordør eller en telefonsamtale. Erfaring, tillit og tilgjengelighet er viktige stikkord både for dialogen og samarbeidet mellom verneombudene og ledelsen, men også for hvordan verneombudsordningen som sådan fungerer som et bindeledd mellom arbeidstaker og arbeidsgiver.

Verneombudsrollen opp mot intensjonene og virkemidlene i IA-avtalen

Vernebudene er gitt en sentral plass i IA-arbeidet og avtalen skal støtte opp under arbeidet som ledere, tillitsvalgte og verneombud og ansatte gjør i den enkelte virksomhet.

I spørreundersøkelsen blant verneombud spurte vi hvordan de jobber med å redusere sykefravær og frafall. Verneombudene er delt i vurderingen, og det er få som svarte at de i stor grad er involvert i arbeid med å redusere sykefravær og frafall. Vi konkluderer med at det finnes et betydelig potensial i å involvere verneombudene tettere i IA-arbeidet ute i den enkelte virksomhet. I så fall må de både få nok tid til å involvere seg, og kanskje trengs også mer kunnskap om IA-arbeidet lokalt for at de skal klare å involvere seg på en god måte.

Variasjon i hvem som har verneombud og i hvordan verneombudene involveres i arbeidet med HMS- og arbeidsmiljø

I denne rapporten har vi sett på hva som kjennetegner virksomheter som har en etablert verneombudsordning og hvordan verneombudene er involvert i arbeidet med HMS og arbeidsmiljø, og variasjon i bruk av verneombudet.

Samlet sett fremstår det som om verneombudene som hovedregel fungerer godt i virksomhetene, og det er også ganske få verneombud som beskriver samarbeidet med ledelsen som dårlig. Verneombudene har også gjennomgående en aktiv rolle og bidrar til det systematiske HMS-arbeidet og samarbeider med arbeidsgiver og andre HMS-ressurser i dette arbeidet. Men det er også tydelig at det er en del utfordringer både med å få valgt et verneombud og med relasjoner mellom verneombud og arbeidsgiver. Samlet sett er utfordringene størst i de minste virksomhetene og i virksomheter med svake partsrelasjoner i form av manglende tariffavtale og/eller tillitsvalgte. Vi finner også at tilgang på andre HMS-ressurser (egne ansatte med HMS-ansvar, bedriftshelsetjeneste, tillitsvalgte, og andre som jobber med HMS eller arbeidsmiljø) bidrar positivt både til at det er et verneombud i virksomheten og til at de blir involvert og bidrar i virksomhetens systematiske HMS- og arbeidsmiljøarbeid.