Prosjektet skal synliggjøre Parats flaggsak for 2026/27, som er «Et inkluderende arbeidsliv». Det innebærer å frembringe kunnskap og debatt om hvordan arbeidslivet kan gi plass til flere, forebygge utenforskap og sikre at flest mulig får brukt sin kompetanse og arbeidsevne i bredt.
Det overordnede formålet med prosjektet er å samle kunnskap om hvordan manns- og kvinnedominerte bransjer legger til rette for arbeids- og familiebalanse i dag. Prosjektet skal utrede hvordan virksomheter legger til rette for det å ha et familieliv med (likestilt) omsorg for barn. Hvilke utfordringer både arbeidsgivere og arbeidstakere opplever i forbindelse med arbeids- og familiebalansen skal belyses.
Hvordan påvirker klimaendringene arbeid i Norge? Dette forskningsprosjektet skal gi et innblikk i hvordan klimaendringer har berørt, eller kan komme til å berøre, arbeidslivet generelt og arbeidstakere spesielt.
Tillitsvalgtpanelet ble opprettet i 2012. Det består av drøyt 3000 tillitsvalgte fra samtlige LO-forbund, som får spørsmål om forhold på arbeidsplassen og aktuelle temaer. Undersøkelsene administreres og gjennomføres av Fafo og finansieres av LO.
Fafo Østforum har siden 2004 vært en møteplass for partene i arbeidslivet, bedrifter og myndigheter. Hovedaktivitetene er å drifte nettsiden fafooestforum.no og arrangere seminarer. Forumet er deltaker-finansiert. Det byr på løpende kunnskapsformidling og legger til rette for diskusjoner om arbeidsmigrasjon og virkninger i det norske arbeidsmarkedet.
Dette pilotprosjektet tar utgangspunkt i HMS-utfordringene i bygg som er synliggjort forbindelse med arbeids- og tjenesteinnvandringen siden EUs utvidelser i 2004 og 2007. Formålet er å berede grunnen for å gjenta en mer omfattende bedriftsundersøkelse i et mulig hovedprosjekt. En slik undersøkelse vil gi svar på hva slags erfaringer bedriftene har gjort seg de siste 20 årene: hva er gjort av tilpasninger og opplæring, hva er erfaringene med de nye tiltakene som er innført, hva er aktuelle utfordringer og hvordan ser bedriftene på framtida? Blant tiltakene vil vi også inkludere de som ikke er direkte knyttet til helse, miljø og sikkerhet, men som kan ha en indirekte effekt. Det gjelder for eksempel allmenngjøring av tariffavtalen og innstramminger i regelverket for innleie av arbeidskraft.
I likhet med en rekke bransjer, står kunst- og kulturfeltet overfor store endringer preget av digitalisering og fremveksten av kunstig intelligens (KI). Prosjektet tar sikte på å undersøke hvordan disse utviklingene påvirker arbeidshverdagen, inntektsstrukturen og rettighetene til kunstnere og kulturarbeidere, samt hvilke tiltak som kan møte disse utfordringene.
Suksessen til den norske «makromodellen» hviler på at relasjonen mellom partene sentralt er speilet i en «mikromodell» for partsamarbeid på bedriftsnivå. Det er ikke minst viktig for kompetansepolitikken, fordi arbeidsplassen er den viktigste læringsarenaen i arbeidslivet. Samtidig vet vi fra tidligere forskning at selv bransjer med gode tariffavtalte ordninger for etter- og videreutdanning, er motivasjon for og deltakelse i kompetansehevende tiltak ofte lav. Hvorfor er det slik?
Hovedformålet er å oppdatere tall og analyser av arbeidsmigrasjonsstrømmer til Norge fra EU/EØS. Sekundært vil vi søke kunnskap om karakteren av arbeidsinnvandringen, eksempelvis hva gjelder pendling og/eller utstasjonering. Studien vil primært gjennomføres som en desk-studie basert på eksisterende nasjonal og internasjonal statistikk og forskningsarbeider, eventuelt supplert med et knippe intervjuer med nøkkelaktører.
Formålet med prosjektet er å styrke kunnskapen om bruk, omfang, aktørene og karakteren av plattformarbeid i det norske arbeidslivet, og hvordan dette har utviklet seg siden 2017.
Organisasjonsgraden blant arbeidsinnvandrere er 24 prosent. I dette prosjektet undersøker vi hvorfor det er slik. Det er behov for mer kunnskap om hvordan fagforeninger og klubber jobber for å nå arbeidsinnvandrere og hvilke erfaringer de organiserte arbeidsinnvandrerne har gjort seg.
Prosjektet består av tre elementer: En spørreundersøkelse blant Norske frisør- og velværebedrifters medlemsbedrifter. En spørreundersøkelse blant frisører som er medlemmer i Fagforbundet og ansatte i de største medlemsbedriftene til NFVB, og en kartlegging av frisør- og velværebransjen basert på SSBs sysselsettingsstatistikk.
Fafo skal lage en kunnskapsoversikt over kompetansepolitiske tiltak rettet mot faglært og ufaglært arbeidskraft i de nordiske landene de siste 10-15 årene. Oversikten skal også si noe om erfaringer med ulike typer tiltak.
Dette prosjektet skal identifisere beste praksis og bidra i arbeidet med å forbedre transnasjonalt samarbeid om håndheving av reguleringer for utstasjonerte arbeidstakere. Målet er også å bidra med kunnskap til arbeidet i European Labour Authority (ELA). Fafo vil samarbeide med arbeidstilsynene i Norge, Danmark, Island, Latvia, Estland, Litauen og Finland. Partene i arbeidslivet vil også bli involvert i forbindelse med prosjektet. Arbeidet skal gjennomføres ved hjelp av dokumentanalyse, intervjuer og workshops og resultatene skal formidles på seminarer.
Dette prosjektet vil dokumentere rollen til og arbeidsformene i Arbeidstilsynet. Videre vil vi utrede aktiviteter til interne og eksterne forebyggende tjenester som støtter etterlevelse og fremmer HMS, og til slutt beskriver vi samspillet mellom disse to
2020 og 2021 har norsk arbeidsliv stått ovenfor større utfordringer enn på mange tiår. De fleste virksomheter har måttet gjøre større og mindre tilpasninger av driften, og nedstengningen i mars 2020 førte til tosifrede arbeidsledighetstall.
