Det har vært skarp politisk debatt rundt reguleringen av innleie og midlertidige stillinger i Norge de siste 20 årene. Mens noen argumenterer for at det å åpne mer for slike tilknytningsformer bidrar til at personer som sliter lettere kommer inn i arbeid, trekker andre fram at denne typen ansettelser fører til et todelt arbeidsmarked der sårbare grupper låses fast i usikre ansettelser. Her ser vi på hva forskningen viser, og bruker arbeidsmarkedsstatistikk til å se på utviklingen fra 2000 til 2019. Går færre over til en fast eller direkte ansettelse? Og ser vi en klarere todeling i arbeidsmarkedet over tid?