Det er ikke bare å bytte T-skjorte

Renhold i forsvarssektoren omfatter om lag én million kvadratmeter. I løpet av en tiårsperiode har hovedmengden av dette renholdet både blitt utskilt til private leverandører og tilbakeført til egen regi i Forsvaret. Oppdraget som ble satt ut på anbud i 2016, er et av Norges største renholdsoppdrag (Prop. 1 S (2021–2022) Forsvarsdepartementet). De forventede kostnadsbesparelsene ved å konkurranseutsette renholdet skulle realiseres ved at eksterne leverandører kunne utføre renhold mer kostnadseffektivt enn Forsvaret selv, gitt uendret omfang og kvalitet på tjenesten. En tydelig intensjon ved å outsource renholdet var å styrke Forsvarets «spisse» ende. For flere av renholderne førte outsourcingen til at de kom i en sårbar situasjon.

I 2021 ble det besluttet at renholdet skulle tilbakeføres til Forsvaret. I dette notatet beskriver vi ulike informanters erfaringer med de to prosessene, slik de framsto i 2017 og 2018, og i 2024 og 2025. Det gjenstår ennå å se hvordan arbeidshverdagen vil bli for renholderne som igjen har fått en statlig arbeidsgiver, og våre intervjuer er gjennomført i en tidlig fase av tilbakeføringen. Under oppsummerer vi våre hovedfunn.

• Konkurranseutsettingen av renholdet i Forsvaret i 2016 fikk konsekvenser for renholdernes pensjon. LO, NTL og NAF gikk til sak på vegne av en gruppe renholdere, med krav om at de skulle få beholde pensjonsordningen de hadde hatt i Forsvarsbygg. Saken gikk helt til Høyesterett, og den endte med at renholderne mistet sine offentlige pensjonsfordeler ved overgangen til den private leverandøren som vant anbudet. For enkelte renholdere var tapene i millionklassen. Renholderne er nå tilbake i offentlig tjenestepensjon.
• I 2017/2018 fant vi at outsourcingen førte til at kravene til effektivitet økte kraftig samtidig som at nedbemanninger ble igangsatt. Det var også eksempler på at arbeidstakere ble oppsagt og samtidig tilbudt jobb som vikar. Arbeidshverdagen for de outsourcede renholderne ble beskrevet som travlere, med betydelig økt arbeidsmengde, dårligere jobbsikkerhet og et tøffere arbeidsmiljø. To viktige forklaringer på endringene som renholderne erfarte var i) leverandørens utfordringer med å prise oppdraget rett, grunnet manglende opplysninger fra Forsvaret, og ii) at renholdsbransjen er arbeidsintensiv, og pris er en viktig parameter når kunder velger leverandør. Presset på ytelsene er derfor høyere enn i offentlig sektor.
• I 2024 og 2025 beskrev renholderne fortsatt en arbeidshverdag med stor arbeidsbelastning. I tillegg til et i utgangspunktet høyt arbeidstempo, ble vedvarende underbemanning grunnet høyt sykefravær, høy turnover og rekrutteringsproblemer trukket fram som forklaringer. Utfordringer knyttet til sikkerhetsklarering av nye arbeidstakere, eller fornyelse av eksisterende sikkerhetsklareringer, gjorde ikke situasjonen enklere.
• Renholderne er igjen blitt kollegaer med de ansatte i Forsvaret. Både renholdere og informanter i Forsvaret fortalte at forholdet dem imellom ble endret som følge av konkurranseutsettingen, fra kollegaforhold til kundeforhold. For renholderne ble dette beskrevet som fremmedgjørende. Renholderne fikk klar beskjed om at de ikke skulle snakke med «kunden», av hensyn til tidsbruken. Man skulle ikke lenger omgås eller konversere, utover å hilse.
• Beslutningen om å tilbakeføre renholdet til Forsvaret ble av majoriteten av våre informanter mottatt svært positivt.
• Et viktig argument for tilbakeføringen av renholdet til Forsvaret er sikkerhetssituasjonen i Europa. Det vises også til at koronapandemien synliggjorde behovet for godt renhold, og at renholdet nå ses på som en del av totalberedskapen til Forsvaret.
• Det forventes at arbeidshverdagen i Forsvarsbygg skal bli bedre, i form av blant annet mindre tidspress, pauserom og ikke minst å være del av et større fellesskap. Samtidig frykter flere av de tilbakeførte renholderne en «ny» runde med konkurranseutsetting ved et eventuelt regjeringsskifte.