Hvordan kan arbeidsplasser – bestående av arbeidsgivere, ansatte og organisasjonsstrukturene disse befinner seg i – utformes for å legge til rette for vellykket inkludering av sårbare ungdommer som sliter med å få ordentlig fotfeste i arbeidsmarkedet?

Prosjektet vil undersøke utbredelsen av bonus i utvalgte næringer i privat sektor, og særlig knytte bonusbruk til hvorvidt virksomheten er part i en tariffavtale.

Utelivsbransjen var blant de hardest rammede av koronapandemien. I dette prosjektet vil si undersøke hvordan denne bransjen «gjenreises», og mulige virkninger for arbeidstakernes vilkår. Resultatene kan også ha en mer generell relevans for tjenestenæringene i privat sektor.

Arbeidslivets kollektive aktører og institusjoner er sentrale elementer i den norske arbeidslivsmodellen. Tidligere forskning har vist at institusjonene samlet sett står sterkt, men at det er en svekkelse av andelen organiserte blant arbeidstakere i privat sektor, og at det også er færre arbeidstakere som dekkes av tariffavtale i privat sektor.

Senter for lønnsdannelse er en møteplass for formidling og diskusjoner om lønnsdannelsens betydning for sysselsetting, produktivitet, verdiskapning og fordeling. Senteret er tverrfaglig orientert, men med særlig vekt på arbeider som studerer samspillet mellom kollektiv organisering, samfunnsøkonomi og lov- og tariffreguleringer.

Siden 2016 har det vært to ulikelydende hovedtariffavtaler i staten. Prosjektet skal belyse konsekvenser av ulike hovedtariffavtaler i det statlige tariffområdet. Spesifikt skal vurderingene knytte seg til forholdet mellom sentral og lokal lønnsdannelse, hensynet til minstelønn, lavlønn og likelønn, ivaretakelse av fleksibilitet med hensyn til endringer og tilpasninger i arbeidsmarkedet, muligheten for å rekruttere og beholde kompetent arbeidskraft, håndtering av de uorganiserte, og hensynet til ufravikelighet og likebehandling.

Prosjektet skal kartlegge hvor mange som ligger under, på og over de allmenngjorte lønnssatsene i allmenngjorte bransjer. Datagrunnlaget er SSBs lønnsstatistikk for 2022. Resultatene skal sammenlignes med tilsvarende anslag for 2019-2021.

Hva skal til for å bevare frontfaget?

I dette prosjektet ønsker vi å undersøke nærmere hvordan produktivitetsutviklingen i norske foretak henger sammen med teknologisk utvikling og endringer i partssamarbeidets styrke på mikronivå. Vi vil også studere hvordan den teknologiske utviklingen både påvirker og kan bli påvirket av fagforeninger.

I dette prosjektet kombinerer vi kvantitative og kvalitative metoder for å kartlegge hjemleveringsbransjen. Vi utarbeider en oversikt over de største bedriftene, omfanget av innleie, selvstendig næringsdrivende og ansatte, og lønn og arbeidsvilkår.

Prosjektet analyserer lønnsforskjeller i det statlige tariffområdet og undersøker rollen av lønnsforskjeller mellom virksomheter og lønnsforskjeller innenfor virksomheter.

Prosjektet skal kartlegge lønn i allmenngjorte bransjer i året 2021. Nærmere bestemt skal vi undersøke andelen arbeidsforhold som lønnes under/på/over de allmenngjorte minstesatsene i de respektive områdene. Resultatene for 2021 skal sammenlignes med tilsvarende anslag for 2020 og 2019.

Prosjektet skal kartlegge hvor mange som ligger under, på og over de allmenngjorte lønnssatsene i allmenngjorte bransjer. Datagrunnlaget er SSBs lønnsstatistikk for 2020.

Prosjektet skal, med utgangspunkt i lønnsstatistikk og registerdata, undersøke omfanget av og kjennetegn ved, de varig lavlønte i Norge. Nærmere bestemt skal det kartlegges egenskaper ved personene, jobbene deres, samt hvor i arbeidsmarkedet de befinner seg. Videre gjøres en økonometrisk analyse av hvorvidt de varig lavlønte var mer utsatt for å miste jobben enn andre grupper da koronakrisa traff Norge i 2020.

Prosjektet skal undersøke lønnsutvikling blant utvalgte yrkesgrupper i staten i tidsperioden 2004–2019.

Prosjektet skal kartlegge hvorvidt det er enkelte virksomheter som har en høy andel lavlønte, eller om lavlønnsarbeid snarere er et næringsfenomen.

I dette prosjektet skal vi undersøke arbeidsgivernes holdninger til og motivasjon for å organisere seg i arbeidsgiverforeninger og å inngå tariffavtaler. Vi vil blant annet undersøke om det er systematiske forskjeller mellom virksomheter med og uten tariffavtaler og organiserte og uorganiserte virksomheter.

Prosjektet er en kartlegging av status.

Gir LOs ungdomssatsning aktive medlemmer og tillitsvalgte?