Fafo-rapporter

Rapportsøk

Din handlekurv

Antall Pris Totalsum
0,00 kr
Gå til betaling
Handlekurven er tom
Videreutdanning for barnehagelærere og lederutdanning for styrere 2020

Ragnhild Steen Jensen, Mona Bråten og Jørgen Svalund

Fafo-rapport 2020:23

Last ned nettutgave

| English summary

Prosjekt: Videreutdanning i barnehager - deltakerundersøkelse

Forskere på Fafo: Ragnhild Steen Jensen, Mona Bråten, Jørgen Svalund

I denne rapporten presenterer vi funn fra deltakerundersøkelsen blant barnehagelærere og barnehagestyrere som har tatt videreutdanning og lederutdanning i studieåret 2019/2020. Vi har spurt om hva deltakerne synes om utdanningens innhold og organisering, hvordan de vurderer læringsutbytte og kvaliteten på studiene. Hovedbildet er at de fleste som tar videreutdanning og lederutdanning er godt fornøyd med studiet. De vurderer læringsutbytte som høyt og studietilbudet som godt, relevant og interessant. Dette er i tråd med det vi fant i deltakerundersøkelsene i 2018 og 2019, og tyder på at studietilbudet treffer kompetansebehovene i sektoren godt. Vi finner også at tilretteleggingsmidlene er viktige, både for den enkelte deltakeren som får dekket utgifter, og for barnehagen som kan sett inn vikar ved fravær.De aller fleste svarer at de har nytte av studiet i egen jobbhverdag, og at studiet bidrar til endring i praksis.

Utgitt: 2020 Id-nr.: 20758

Sammendrag

Denne rapporten presenterer resultater fra deltakerundersøkelsen for barnehagelærere på videreutdanning og styrere på lederutdanning i studieåret 2019/2020. Det er det fjerde året undersøkelsen gjennomføres. Hovedbildet i årets undersøkelse er det samme som vi har sett i de tidligere undersøkelsene: De fleste som tar videreutdanning og lederutdanning, er godt eller svært godt fornøyde med studiet.

I rapporten ser vi på hvordan barnehagelærere og styrere har opplevd og vurderer studiet. Vi er opptatt av deltakernes erfaringer med studiet, opplevd læringsutbytte og hvordan barnehagen har tilrettelagt for deltakelse og kunnskapsdeling. Hoveddatakilden er en kvantitativ spørreundersøkelse som ble sendt til alle barnehagelærere og styrere som søkte og fikk tilbud om å ta videreutdanning i regi av strategien Kompetanse for framtidens barnehage i studieåret 2019/2020. I tillegg har vi gjennomført kvalitative intervjuer med eiere, utdanningstilbydere og deltakere.

Årets undersøkelse ble gjennomført under koronapandemien, mens studiesteder og barnehager var stengt. Vi la derfor inn noen spørsmål om dette påvirket studietilbudet og gjennomføringen. Det ser i liten grad ut til at koronapandemien og stenging av studiestedene har påvirket deltakernes vurderinger av studiet. Det er en del deltakere som oppgir at de har fått noe mindre undervisning, men de fleste er fornøyde med undervisningen som ble gitt. Det ser ut til at den digitale undervisningen har fungert bra, også for studiestedene som først og fremst baserer seg på fysiske samlinger. Dette ble bekreftet i de kvalitative intervjuene med deltakere som framhevet at studiestedene hadde klart å tilrettelegge for at studiet kunne gjennomføres på en god måte på tross av koronapandemien.

Vi finner i spørreundersøkelsen at deltakerne, det gjelder både barnehagelærere og styrere, vurderer studietilbudet som godt, relevant og interessant. Dette gjelder på tvers av studieretninger og studiesteder. De fleste gir uttrykk for at det er passe av både teori, refleksjon og metode. Vi finner i år, som i de tidligere undersøkelsene, at det både blant barnehagelærerne og styrerne er en del som savner mer konkret arbeid knyttet til egen barnehage. Her kan det muligens ligge et forbedringspunkt for studiestedene. Samtidig viser de kvalitative intervjuene med studietilbydere i årets undersøkelse at de er oppmerksomme på dette, og at det er et mål i undervisningen å få til en vekselvirkning mellom teori og praksis.

Det har i de tidligere undersøkelsene også vært en del som savner veiledning/tilbakemeldinger på oppgaver, her er det litt flere som er fornøyde i år. Det kan hende at undervisningsstedene har lagt mer vekt på dette i år, men det kan også hende at koronapandemien har bidratt til at det ble gitt mer skriftlige tilbakemeldinger dette studieåret.

Spørreundersøkelsen viser at de fleste barnehagelærerne mener at de deler kunnskapen de har fått gjennom studiet, med de andre ansatte i barnehagen. Deltakerne opplever at kolleger er interessert i hva de har lært, og også at ledelsen oppfordrer til kunnskapsdeling. De opplever imidlertid at det i mindre grad legges til rette for at kunnskapsdeling kan finne sted. Dette henger sannsynligvis sammen med en hektisk arbeidshverdag i barnehagene som gjør det utfordrende både å finne tid og arenaer for kunnskapsdeling.

Også i årets undersøkelse kommer det fram at tilretteleggingsmidlene er viktige, både for den enkelte som får dekket utgifter, og for barnehagen som kan sette inn vikar ved fravær. Det ser i tillegg ut til at de fleste deltakerne mener at utgiftsdekningen har vært tilstrekkelig, men at det er utfordrende for de som har lang reisevei til studiested. Dette ble framhevet av deltakerne både i 2018 og i 2019. I årets undersøkelse gir deltakerne uttrykk for at de er litt mer fornøyde med tilretteleggingstiltakene enn de to foregående årene. Det kan henge sammen med at tilretteleggingsmidlene økte fra 50 000 til 70 000 kroner, men det kan også henge sammen med at barnehagene har fått noe mer erfaring med bruk av midlene. Når det gjelder organisatorisk tilrettelegging på arbeidsplassen, viser spørreundersøkelsen at det for de fleste tilrettelegges for at de kan ta videreutdanning, og det er en relativt liten andel som oppgir at egen deltakelse har negative konsekvenser for kolleger.

Det store flertallet av de som begynner på videreutdanning for barnehagelærere og lederutdanning for styrere, fullfører studiet. Det er forholdsvis få som oppgir at de har sluttet underveis i studiet. Årsaken til at noen slutter, er sammensatt, men flere oppgir at det er krevende å få frigjort tilstrekkelig med tid til å studere, og at det er krevende å kombinere studier med jobb. Også studiestedene som vi har intervjuet i årets undersøkelse, vektlegger at studiene er krevende, og at det er krevende å gjennomføre ved siden av full jobb. Samtidig viser studiestedene til at deltakerne på videreutdanning er en særlig motivert studentgruppe. Dette er studenter med relevant arbeidserfaring som søker mer kunnskap for å gjøre en bedre jobb. Det gjør at motivasjonen deres er høy, men det betyr også at de krever mye av undervisningen.

Generelt finner vi at det store flertallet, både barnehagelærere og styrere, er svært positive til studietilbudet. Læringsutbyttet er høyt, pensum er «passe» krevende, forelesninger og samlinger vurderes som gode. Vi finner også at omlegging til nettbasert undervisning under koronapandemien har fungert godt. De som i hovedsak hadde nettbasert undervisning i utgangspunktet, merket naturlig nok lite til omleggingen. Men også blant de som i hovedsak gikk på et samlingsbasert studietilbud, er vurderingen at nettundervisningen har fungert bra. Det kan bety at det er et potensial for studiestedene til å legge noe mer til rette for digital undervisning. Fordelen med et digitalt studietilbud er at det er fleksibelt og i større grad kan tilpasses deltakernes arbeids- og livssituasjon. Det kan være positivt for studenter som bor langt unna et studiested, og for studenter som har store omsorgsoppgaver. Samtidig er det viktig å understreke at fysiske samlinger vurderes som en verdifull læremåte både av deltakere og studietilbydere.

Styrerne som har deltatt på lederutdanning, mener at utdanningen vil bidra til at de leder barnehagen på en bedre måte. I årets undersøkelse har vi i tillegg intervjuet to kommunale og en privat barnehageeier om hva de vurderer at de får igjen for at styrere deltar på lederutdanning. De kommunale barnehageeierne framhever at utdanningen styrker styreren i lederrollen, og at dette har betydning når man står overfor omorganisering og nytekning i barnehagesektoren. Også den private aktøren er svært positiv til lederutdanningen og til at dette er et offentlig finansiert tilbud. Alle tre vurderer at det er den barnehagefaglige lederkompetansen som styrkes, og at det ikke er en lederutdanning som fører styrerne ut av barnehagen.

Vi har vært opptatt av om det er forskjeller i opplevelse og vurdering av videreutdanning og lederutdanning knyttet til barnehagenes eierskap og størrelse. Gjennom de tre undersøkelsene vi har gjennomført, har vi i liten grad funnet at slike forskjeller har noen betydning i bruk og vurdering av videreutdanning og lederutdanning. Vi finner at store barnehager ser ut til å ha en større fleksibilitet for å dekke opp under fravær enn små barnehager, og at de slik sett er mindre sårbare når ansatte tar videreutdanning (Jensen mfl. 2018, 2019). Når det gjelder tilretteleggingsmidlene, finner vi ingen forskjeller, deltakelsen er omtrent lik blant ansatte i kommunale og private barnehager, og de fleste deltakerne svarer at tilretteleggingsmidlene har vært tilstrekkelige. Vi finner heller ingen forskjeller i vurderinger av studiekvaliteten på videreutdanningen og lederutdanningen. I de tre undersøkelsene vi har gjennomført, er de gjennomgående vurderingene fra deltakerne at kvaliteten på studietilbudet er god. Når de fleste er fornøyde med det meste, og det er lite variasjon i svarene, har bakgrunnsvariabler som studiested, studieretning, barnehagens størrelse eller om den er privat eller kommunal, liten betydning.