Mekanismer i partssamarbeidet

Vi er først interessert i hvorvidt det finnes en slik sammenheng. Dernest ønsker vi å forstå bedre hva som er forutsetninger og årsaker til at det eventuelt finnes en slik sammenheng. Med andre ord lurer vi på hvilke mekanismer som gjør at demokratisk deltakelse i arbeidslivet fremmer produktivitet. Rapporten bygger på gjennomgang av litteratur og caseundersøkelser i et utvalg virksomheter som er kjent for velfungerende partssamarbeid.

Med utgangspunkt i «den doble intensjonen» for samarbeidet mellom partene i arbeidslivet – at det er demokratisk og riktig og at det er produktivt – undersøker vi i denne rapporten sammenhengen mellom arbeidstakeres deltakelse og virksomhetsutvikling. Vi ser på både om en slik sammenheng finnes og hvilke mekanismer som eventuelt fremmer slik sammenheng.

Hovedkonklusjonen er at det kan finnes en sammenheng mellom demokrati og virksomhetsutvikling, men at den ikke er en automatisk effekt av formelle ordninger for medbestemmelse. Utfallet avhenger av hvordan partene forstår og praktiserer partssamarbeidet.

Rapporten består av tre deler: Litteraturgjennomgangen (del 1) ser på studier både fra Norge og andre land. Den viser sprikende funn og uklare sammenhenger mellom partssamarbeid og produktivitet, og peker på at mål både på demokratisk deltakelse og produktivitet kan være utilstrekkelige. Vi må se på kvaliteten i partssamarbeidet og de mekanismene som faktisk er i sving. Del 2 plasserer «Den norske modellen» i historisk og institusjonell sammenheng, og viser at den endres over tid og består av ulike praksiser. Modellen har vist seg robust over tid, og rettigheter og muligheter er formelt på plass samtidig som det er et økende representasjons- og deltakelsesgap og press på demokratiet på virksomhetsnivå. I del 3 analyserer vi casestudier fra seks ulike typer virksomheter, i offentlig og privat sektor, på ulike steder i landet, men som har til felles at de er kjent for gode partsrelasjoner. Vi har intervjuet leder og tillitsvalgte for å identifisere hvilke mekanismer som kjennetegner velfungerende partssamarbeid.

Samlet finner rapporten at formelle avtaler og regler er nødvendige, men ikke tilstrekkelige. Funnene bekrefter at partssamarbeidet i praksis fungerer som både konflikthåndterende og virksomhetsutviklende. Konflikt er ikke fraværende i gode samarbeid – tvert imot er evnen til å håndtere motstridende interesser på en forutsigbar måte en forutsetning for samarbeid om utvikling. Samarbeidet reduserer omstillingskostnader, demper eskalerende konflikter og styrker gjennomføringsevnen. For at partssamarbeidet skal fungere effektivt og utviklende, la informantene våre vekt på flere mekanismer. Tillit er den mellomliggende mekanismen som binder demokratisk deltakelse og virksomhetsutvikling sammen; den bygges gjennom åpenhet, informasjonsdeling og forutsigbar rolleutøvelse, og gir robuste beslutninger. Klar og delt rolleforståelse, hvor ledere og tillitsvalgte er enige om funksjonen for samarbeidet, og forstår og respekterer hverandres roller og mandat, gjør det mulig for partene å veksle mellom forhandling/konflikt og samarbeid/utvikling. Samspillet mellom formelle og uformelle fora er også viktig: De formelle strukturene i lov og avtaleverk gir legitimitet og rettigheter, men det er ofte i de uformelle relasjonene at tillit bygges og felles problemforståelse og konkrete løsninger utvikles.

Partssamarbeidet krever kontinuerlig kompetansebygging, erfaringslæring og vedlikehold av relasjoner. Mens tillitsvalgte får god opplæring gjennom forbund, sa flere det var mer rettet mot konflikthåndtering enn samarbeid og virksomhetsutvikling. Ledere beskrev gjerne at de sjeldent hadde formell opplæring i partssamarbeid. Begge sider la vekt på at den viktigste læringen skjedde i praksis, noe som har implikasjoner for hvordan et godt og effektivt partssamarbeid kan læres videre.