I dette prosjektet ser vi på Europas rolle i håndteringen av flyktninger i fire områder, Amman i Jordan, Bequaa-dalen i Libanon, Agades i Niger og Nakivale i Uganda.
Vi spør hvordan europeisk politikk for å regulere migrasjon og beskytte flyktninger påvirker:
1) Flyktningers rett til beskyttelse, skolegang og økonomisk sikkerhet.
2) Om flyktningene ønsker å returnere til opprinnelseslandet eller reise videre til Europa.
3) Den politiske og økonomiske situasjonen i vertslandet.
Europa engasjerer seg i økende grad i håndtering av flyktninger i nærområdene til konfliktområder, og tar i bruk både humanitære, politiske, økonomiske og militære virkemidler for å få til dette. En uttalt målsetning med denne politikken er å sikre at flest mulig blir i nærområdene, og ikke beveger seg videre til Europa.
Samtidig sliter myndighetene i land i nærområdene til konfliktområder med å håndtere flyktningenes beskyttelsesbehov, krav fra lokalbefolkningen om å beskytte rettigheter til land og arbeidsmarked fra migranter, og - i økende grad - krav fra det internasjonale samfunnet om å sikre at flyktningene ikke reiser videre.
Store flyktningestrømmer kan være destabiliserende for naboland av flere grunner: flyktningeleire kan bli tillfluktssteder for væpnede grupper som viderefører konlikten på ny grunn, flyktningene kan utfordre eksisterende etniske eller religiøse skillelinjer i sitt nye vertsland, og de kan skape konflikt over begrensede økonomiske ressurser. Europeiske tiltak for å regulere migrasjon og sikre at flyktninger får beskyttelse, kan forsterke eller redusere disse spenningene.
Morten Bøas, Nupi
Moses Tukwasiibwe, Bishop Stuart University, Uganda
Jalal Al Husseini, IFPO Libanon
Kamel Doraï, IFPO Jordan
Natascha Zaun, LSE , European Institute
Alexander Betts, University of Oxford , Refugee Studies Centre
Norwegian Institute of International Affairs - NUPI
Norges forskningsråd