Skip to main content

Sekundærmigrasjon og fremtidsmuligheter blant ukrainske flyktninger i Europa


I dette prosjektet ser vi på ukrainske flyktningers planer om og erfaringer med migrasjon i Europa i lys av forholdene de lever under; tilgang på jobber, velferdsgoder og -tjenester, sosiale nettverk og lokal tilknytning. Vi spør hvordan dette påvirker flyktningenes vurderinger av hvor i Europa de reiser og om de vurderer å reise videre etter å ha søkt beskyttelse i ett land. Prosjektet er finansiert av UDI, og bygger videre på forskningsrådsprosjektet MARE, om europeisk migrasjonspolitikk og sekundærmigrasjon blant flyktninger.

I prosjektet analyserer vi registerdata om flyktninger som har søkt om kollektiv midlertidig beskyttelse (les mer om data i vårt informasjonsskriv), og kvalitative intervju med ukrainske flyktninger i Norge, Sverige, Polen og andre land i Europa. Prosjektet har fire deler, og funnene vil bli publisert som fire kortfattede analysenotater, en policyrapport, vitenskapelige artikler og bokkapitler.

Del en: Kommer ukrainske flyktninger i nærområdene til å reise videre til andre land i Europa?

Basert på kvalitative feltarbeid i Polen og Norge i de første månedene etter fullskala-invasjonen av Ukraina, har vi gjort analyser av hvem som reiste ut i disse første månedene, hvorfor noen ikke reiste lengre enn naboland, og flyktningenes tanker om retur og videre migrasjon.

Del to: Konsekvenser av ulik politikk i Sverige og Norge for ankomster, retur og langsiktig integrering.

Sverige og Norge har valgt svært ulik politikk i møte med ukrainske flyktninger. Mens Norge har gitt ukrainske flyktninger rettigheter på linje med det andre flyktninger får (språkopplæring, helsetjenester, arbeidsmarkedstiltak og økonomisk støtte) har Sverige valgt å gi rettigheter på linje med asylsøkere. Den svenske tilnærmingen innebærer svært begrenset økonomisk støtte, kun akutt helsehjelp og ingen rett til språkopplæring. Vi spør hvilke konsekvenser dette får for flyktningens tanker om – og strategier for – valg av land, retur og muligheter for langsiktig integrering.

Del tre: Hvordan har tilstrømningen av ukrainske flyktninger endret seg fra perioden etter fullskala invasjon til nå?

I denne delen av prosjektet ser vi nærmere på de som har søkt om kollektiv, midlertidig beskyttelse i Norge. Vi spør hvor i Ukraina de kommer fra, om de har oppholdt seg i andre land før de kom hit, og hvor mange som kommer sammen med barn eller eldre. Og ikke minst – har mønstrene endret seg fra perioden rett etter fullskala invasjon til nå? I denne delen analyser vi data fra ankomstregistrering hos UDI (DUFF og START).

Les mer om hvem vi har data om i vårt informasjonsskriv.

Del fire: Hva former sekundærmigrasjon blant ukrainske flyktninger i Europa?

Etter dagens system, kan ukrainske flyktninger som har fått beskyttelse i ett land i Europa si fra seg beskyttelse i dette landet, og søke om beskyttelse i et annet land i istedenfor. Kommer flyktningene til å benytte seg av dette? Og hvilke faktorer bidrar eventuelt til at de gjør det?

I denne delen av prosjektet bygger vi på kvalitative intervju med flyktninger, ansatte i organisasjoner og ansatte i stat og kommuner i Polen, Tyskland og Norge.

Analysenotat skal etter planen publiseres i mars 2024.

Forskere

Prosjektperiode

  • Oppstart:
    mai 2022
  • Avsluttes:
    mai 2024

Oppdragsgiver

  • Utlendingsdirektoratet

Bærekraftsmål