Gjennomgang og sammenstilling av eksisterende kunnskap om den norske støtten til EØS-midlene i perioden 2004-2021 for å vurdere i hvilken grad støtten har ført til sosial og økonomisk utjevning i EØS og styrket relasjonene mellom Norge og mottakerlandene. Norge finansierer over 95% av EØS-midlene mens Island og Liectenstein finansierer resten.

Prosjektet skal evaluere ekstraordinære tilskudd til informasjonstiltak for innvandrerbefolkningen i regi av frivillige organisasjoner, og drøfte sivilsamfunnets rolle i forbindelse med covid-19-pandemien. Gjennomføres i samarbeid mellom Fafo og Folkehelseinstituttet.

Følgeforskning av Tørn, et utviklingsprogram der 60 kommuner prøver ut tiltak for bedre organisering av arbeidsoppgaver, personelldisponering og arbeidstidsordninger som kan gi flere heltidsstillinger.

Prosjektet tar sikte på å forbedre kvaliteten på utdanning, spesielt i rurale områder, i fem distrikter i Romania. Prosjektet har som mål å bekjempe skolefrafall og legge til rette for overgang fra grunnskole til ungdomsskole og fra ungdomsskole til videregående opplæring for 650 barn.

Prosjektet er en forskningsbasert evaluering av Sparebankstiftelsen SR-Banks satsning FOR ALLE! Evalueringen skal gi kunnskap om i hvilken grad gavemidler når målgruppen, og hva som eventuelt kjennetegner de prosjektene som har god måloppnåelse.

Eurofound er et treparts EU-organ som har som formål å produsere kunnskap som kan bidra til utvikling av arbeidslivs- og velferdspolitikk i EU-landene (i tillegg til Norge). Fafo er, i samarbeid med Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), nasjonal korrespondent for Norge. Arbeidet finansieres av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Utelivsbransjen var blant de hardest rammede av koronapandemien. I dette prosjektet vil si undersøke hvordan denne bransjen «gjenreises», og mulige virkninger for arbeidstakernes vilkår. Resultatene kan også ha en mer generell relevans for tjenestenæringene i privat sektor.

Norsk Hydro ønsker en jevnere kjønnsbalanse blant sine ansatte, det vil si flere kvinnelig ansatte i sine aluminiumsverk/fabrikker. Det gjelder både blant operatører og ingeniører. Det skal utarbeides et kunnskapsgrunnlag som kan si noe om hva som er situasjonen nå, hva som er utfordringene og peke på mulige tiltak /tilrettelegging for å få til en jevnere kjønnsbalanse.

Prosjektet skal kartlegge hvor mange som ligger under, på og over de allmenngjorte lønnssatsene i allmenngjorte bransjer. Datagrunnlaget er SSBs lønnsstatistikk for 2020.

Mikroaggresjon refererer til summen av hverdagslige bemerkninger, nedsettende kommentarer og negative påminnelser om å være annerledes. Funksjonshemmede rammes av dette, men omfanget er ikke kjent. Prosjektet skal utvikle et kunnskapsgrunnlag om mikroaggresjon som rammer unge med nedsatt funksjonsevne eller kroniske sykdommer i Norge. Dette er ikke undersøkt tidligere. Internasjonale studier har vist sammenhenger mellom mikroaggresjon og redusert psykisk helse og sosial deltakelse. Målet er å kartlegge uttrykk og former for mikroaggresjon, og studere eventuelle konsekvenser for den enkelte og for samfunnet.

Prosjektet skal, med utgangspunkt i lønnsstatistikk og registerdata, undersøke omfanget av og kjennetegn ved, de varig lavlønte i Norge. Nærmere bestemt skal det kartlegges egenskaper ved personene, jobbene deres, samt hvor i arbeidsmarkedet de befinner seg. Videre gjøres en økonometrisk analyse av hvorvidt de varig lavlønte var mer utsatt for å miste jobben enn andre grupper da koronakrisa traff Norge i 2020.

Det skal utarbeides et notat/publikasjon som ser på status for kvinners representasjon i LO og forbundene samt bidrag fra pågående forskningsprosjekter om kvinner og tillitsvalgt og tariffavtalebestemmelser om likestilling.

I dette prosjektet skal vi kartlegge arbeidsgiveres holdninger til etnisk mangfold i arbeidslivet. Til grunn for utlysningen ligger et premiss om at arbeidsgiveres holdninger og evne til å håndtere mangfold blant sine ansatte er en sentral betingelse for et inkluderende arbeidsliv.

Prosjektet skal framskaffe tall for organisasjonsgrad og tariffavtaledekning blant arbeidsinnvandrere i Norge. Resultatene skal presenteres etter hvilken bransje arbeidsinnvandrerne jobber i, og hvor lenge de har bodd i Norge. Prosjektet omfatter både arbeidsinnvandrere fra EØS og tredjeland (land utenfor EØS).

Prosjektet skal undersøke lønnsutvikling blant utvalgte yrkesgrupper i staten i tidsperioden 2004–2019.