Skip to main content
Asgeir Skålholt, Nina Aakernes, Silje Andresen, Tove Mogstad Aspøy, Jorunn Dahlback, Håkon Høst, Hedvig Skonhoft Johannesen, Otto Sevaldson Lillebø, Rønnaug H. Lyckander, Rebekka Ravn Lysvik, Torgeir Nyen og Inger Vagle

Evaluering av fagfornyelsen yrkesfag, delrapport 2

  • Fafo-rapport 2023:21
  • Fafo-rapport 2023:21

Fafo, NIFU og OsloMet gjennomfører en forskningsbasert evaluering av fagfornyelsen i yrkesfagene. Dette inkluderer endringer knyttet til den overordnede fagfornyelsen og mer spesifikke endringer i fagstrukturen, opplæringsløpene og i innholdet i det enkelte yrkesfag. I denne andre delrapporten fra evalueringen ser forskerne bl.a. på overgangene i utdanningsløpet, relevansen for arbeidsmarkedet, lærernes og elevenes erfaringer, med vekt på Vg2, og på implementeringen av nye læreplaner i bedrift (vg3).

Rapporten er en sampublisering:

NIFU-rapport 2023:12 ISSN 1892-2597 (online) ISBN 978-82-327-0608-2
Fafo-rapport 2023:21 ISSN 2387-6859 ISBN 978-82-324-0695-1 OsloMet (SK-23/6) ISSN 2535-6992 (online) ISBN 978-82-8364-514-9 (online)

Dette er andre delrapport fra evalueringen av fagfornyelsen yrkesfag. Den har fokus på implementeringen av nye læreplaner og ny struktur på andre året i videregående opplæring, vg2, men ser også på sammenhengen mellom skole og arbeidsliv. Første delrapport fokuserte på forarbeidet før fagfornyelsen og implementeringen på vg1.

Det er et omfattende datamateriale som er grunnlaget for analysene i denne delrapporten. Vi viderefører arbeidet med case i de tre utdanningsprogrammene bygg- og anleggsteknikk, informasjonsteknologi og medieproduksjon og salg, service og reiseliv. Her har vi intervjuer av elever, lærere, opplæringskontor, lærebedrifter, fylkeskommuner, Utdanningsdirektoratet og representanter fra faglige råd. For å gi bredde har vi analyser av overganger i videregående skole basert på Vigos register over elever i videregående opplæring. Vi presenterer også data fra to større spørreundersøkelser, en til elever på vg2 og en til lærere på yrkesfaglige utdanningsprogram.

Relevante endringer

Analysene i denne rapporten peker mot at nye læreplaner og ny struktur på mange måter oppleves som vellykket i sektoren. Tidligere faglig spesialisering pekes spesielt på som vellykket. Men også de mer overordnede grepene, som de nye tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap, og bærekraftig utvikling, oppleves som relevante for både lærere og arbeidslivet. Samtidig pekes det på at de nye læreplanene har fått et omfattende og ambisiøst innhold som krever mye av både skole og elever. Ut fra våre analyser kan man si at for mange passer ny læreplan, og til dels ny struktur, bedre med praksisen de hadde allerede før fagfornyelsen. Slik sett kan fagfornyelsen også ses på som en tilpasning av eksisterende praksis, i stedet for noe som skal føre til ny praksis. Dette kan være et uttrykk for at læreplangruppene, der aktører fra arbeidslivet er representert, i hovedsak har lykkes i å gjøre læreplanene til relevante grunnlag for nye og gamle lærefag.

Flere velger yrkesfag

Det ser ut til at den relative posisjonen til yrkesfag styrker seg videre etter fagfornyelsen. I skoleåret 2022–23 startet 46 prosent av ungdomskullet på yrkesfaglige utdanningsprogram, en økning fra rundt 44 prosent i 2021–22. De fleste yrkesfaglige utdanningsprogrammene opplever vekst eller stabilitet i de første tre årene etter fagfornyelsen – med helse- og oppvekstfag som et lite unntak.

Antallet programområder på vg2 har gått opp etter fagfornyelsen, og antall elever per programområde har følgelig gått ned. Økningen i antallet programområder kommer dels av at det har kommet helt nye programområder, og dels at eksisterende programområder har blitt delt. Det siste er spesielt tydelig i bygg- og anleggsteknikk, der de store fagene rørlegger og tømrer har fått egne vg2-løp. Flere små programområder ser ut til å ha gitt noen utfordringer for fylkeskommunene, det blir for eksempel vanskeligere å opprettholde et desentralisert tilbud i distriktene som følge av lave elevtall i små vg2-programmer.

Stabile mønstre i overgangene

Foreløpig ser det ut som overgangen fra vg1 til vg2 er relativt lik som før fagfornyelsen. Vi finner likevel store forskjeller i progresjonen mellom ulike utdanningsprogram. Andelen som har ordinær progresjon fra vg1 til vg2 er spesielt lav i håndverk, design og produktutvikling og til dels restaurant og matfag, men dette skiller seg ikke særlig fra slik det var i tilsvarende utdanningsprogrammer før fagfornyelsen.

I denne delrapporten ser vi på overgangen fra vg2 til vg3 for det første kullet etter fagfornyelsen. Heller ikke her ser vi tydelige forskjeller på overordnet nivå før og etter fagfornyelsen. Omtrent samme andel ser ut til å gå til lære, og omtrent samme andel ser ut til å gå til påbygg. Men de store forskjellene i andelen som går til lære mellom ulike utdanningsprogrammene holder seg også relativt stabilt. På kort sikt ser det ikke ut til at de grep man har gjort med ny struktur og nye lære-planer har økt andelen som går til lære totalt sett.

For de nye programområdene innenfor informasjonsteknologi og medieproduksjon ser det ut til å ha blitt et visst skille i overgangen fra vg2 til vg3. Vg2 medieproduksjon ser ut til å få en viss dominans av elever som velger påbygg, men lærefag står langt sterkere i vg2 informasjonsteknologi. Det nye salg, service og reiseliv har også en viss todeling, der vg2 salg og reiseliv har en overvekt av påbygg på vg3, mens vg2 service, sikkerhet og administrasjon har en klar overvekt av elever som går til lære. Ny struktur i bygg- og anleggsteknikk, med økt spesialisering på vg2, kunne tenkes å ha potensiale til å påvirke antallet som går til ulike lærefag. For det første kullet ser vi likevel ingen tydelige endringer. Både de store og mellomstore fagene i utdanningsprogrammet har holdt seg relativt stabile i antall.

Høy deltakelse i implementeringen av fagfornyelsen yrkesfag

I spørreundersøkelsen til lærere ser vi på hva programfag- og fellesfaglærere oppfatter er de vesentligste endringene i fagfornyelsen yrkesfag. Et i hovedsak representativt utvalg lærere deltok i undersøkelsen. Vi finner et positivt engasjement med aktiviteter for å implementere fagfornyelsen, der tre av fire lærere oppgir å ha deltatt i lokalt læreplanarbeid og halvparten har deltatt i kompetanseutvikling. Flest har deltatt på kurs arrangert på skolen, og de opplever at kursene har bidratt positivt til iverksettelsen av fagfornyelsen. Ellers opplever lærerne at de har den kompetansen som skal til for å kunne implementere læreplanen. Dette gjelder særlig dybdelæring og vurdering, men også de tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring og bærekraftig utvikling. Færrest sier de har nok kompetanse i andrespråkspedagogikk.

Videre kan det se ut til at fagfornyelsen har ført til et tettere samarbeid internt på skolen mellom programfag og fellesfag. Derimot vurderer lærerne at arbeidet med fagfornyelsen i liten grad har bidratt til et tettere samarbeid eksternt mellom skoler eller arbeidsliv. Dette må tolkes i sammenheng med at nye læreplaner ble innført under koronapandemien.

Økende krav til tverrfaglighet og praktisk undervisning

Lærerne svarer at undervisningen i all hovedsak foregår som før, men det er tegn til at den er noe mer preget av praktisk yrkesrettet arbeid, yrkesrettet fellesfag og tverrfaglighet mellom programfagene og mindre preget av teoriundervisning i klasserom. Et flertall av lærerne er enige i at det er god sammenheng mellom kjeneelementer og kompetansemål og overordnet del i læreplanene. Bildet er mer nyansert og variert når det kommer til lærernes syn på om læreplanene er mer komplekse, for omfattende, har færre kompetansemål og fører til mindre stofftrengsel.

Det er flere lærere som peker på at nye læreplaner øker kravene til ressurser, samarbeid og kompetanse. Omtrent halvparten opplever at kravene har økt, mens halvparten vurder at det er som før. Ingen opplever at det har blitt mindre krav. Spesielt opplever lærerne endrede krav om mer tverrfaglig samarbeid og mer utstyr. I undersøkelsen framkommer det også stor variasjon blant lærerne i synet på hva som har hindret implementeringen av fagfornyelsen. Uklare læreplaner og manglende støtte fra ledelsen har i mindre grad forhindret dette. Flest lærere oppgir manglende tid til samarbeid som en hindring i arbeidet.

Samarbeid om tolkning av nye læreplaner på vg2 gir bedre forutsetninger for en god opplæring

I de kvalitative intervjuene med lærere ser vi at programfaglærerne som jobber på vg2 peker på at det vi kan kalle profesjons- og tolkningsfellesskap er vesentlige i deres yrkesdidaktiske arbeid med vg2-planene. Med dette menes det utvidede nettverket av lærere og aktører i arbeidslivet. Det er en forutsetning for god og faglig oppdatert yrkesdidaktikk at programfaglærerne har tolkningssamarbeid med partnere ute i arbeidslivet. Det bidrar til å skape helhet og sammenheng i opplæringen, og til å realisere ofte komplekse og sammensatte kompetansemål. Lærerne bygger i stor grad på etablerte samarbeidsstrukturer, men må også utvide og fornye partnerskap med arbeidslivet for å bygge broer mellom opplæringen i skole og bedrift. Dette gjelder særlig i programområder der strukturendringer krever at det etableres nye samarbeidsstrukturer. Intervjuer fra noen programområder viser at dette er tidkrevende arbeid og det er ikke alltid satt av nok tid til dette. Samarbeid i lærerteamene bidrar til et mer utviklingsorientert arbeid med fagfornyelsen sammenlignet med hva enkeltlærere kan få til og viser at samarbeid er avgjørende for å få til en god implementeringsprosess av de nye læreplanene.

Oppfatninger av strukturendringene på vg2 varierer

Strukturendringene på vg2 har gitt nye muligheter, men også bidratt til utfordringer og dilemmaer i implementering av fagfornyelsen. Det har vært mange endringer i programområdene, og de nye læreplanene oppfattes som ambisiøse og omfattende. Det å gå fra flerfags- til enfagsmodell på vg2 tømrer og vg2 rørlegger blir oppfattet som positivt av lærerne. Det anses samtidig at strukturendringene har bidratt til høye forventninger til hva elevene skal kunne etter vg2.

Strukturendringene med to lærefag i informasjonsteknologi reflekterer yrker i kontinuerlig endring. Disse endringene er i tråd med endrede kvalifikasjonskrav i IT-bedrifter. Imidlertid påvirkes IT-lærernes implementeringsarbeid av spenninger i etableringen og utviklingen av lærlingordningen i utviklerfaget. For lærerne på vg2 service, sikkerhet og administrasjon fremstår den nye strukturen som lite hensiktsmessig med et stort spenn mellom sikkerhetsfaget på den ene siden og service- og administrasjonsfaget på den andre siden. Den nye strukturen bryter med programfaglærernes profesjonelle forståelse av sammenhengen mellom yrkesoppgaver og fagområder. Funnene tyder på at de derfor jobber på tvers av programområdene på vg2, og heller forholder seg til faglige sammenhenger.

Brudd og kontinuitet i programfaglærernes yrkesdidaktiske arbeid

Yrkesfaglærernes iverksettelse av fagfornyelsen er preget av det vi betegner som brudd og kontinuitet i deres yrkesdidaktiske arbeid. Kontinuiteten kommer for eksempel til syne i lærernes arbeid med vurderingspraksiser der fagfornyelsen gir støtte til å videreføre og utvikle etablerte praksiser. Eksempler på brudd i lærernes yrkesdidaktiske arbeid er hvordan lærerne i tømrerfaget beskriver at de iverksatte stasjonsundervisning i eget yrke med oppstykkete arbeidsoppgaver, selv om deres profesjonskompetanse tilsier at elevene utvikler bedre yrkesfaglig kompetanse når de får mulighet til å jobbe med helhetlige yrkesoppgaver. Et annet eksempel på brudd er hvordan programfaglærerne på service, sikkerhet og administrasjon har utfordringer med å skape helhetlig opplæring for elevene med utgangspunkt i ulikheter i yrkene som programområdet leder til.

Samlet uttrykte programfaglærerne bekymring for at omfanget i læreplanene kan vanskeliggjøre dybdelæring. Andre elementer av brudd kan handle om stofftrengsel, manglende sammenheng mellom overordnet del, tverrfaglige tema og programfaglærernes iverksetting av de overordnede målene for opplæringen. Her er det store forskjeller mellom ulike programområder. Mens detaljeringsnivået i læreplanen på vg2 tømrer kan sies å stå i motsetning til intensjonen om at opplæringen kan tilpasses lokale forhold og elevenes forutsetninger, har læreplanen for vg2 informasjonsteknologi åpnere formuleringer, og muliggjør i større grad at lærerne kan drive innovativt implementeringsarbeid. Vi finner også andre programspesifikke forskjeller. I service, sikkerhet og administrasjon vektlegges tilrettelegging for utvikling av nøkkelkompetanse. Hos lærerne i rør- og tømrerfag ligger tyngden på å utvikle en spisset og spesifikk yrkeskompetanse. Blant lærerne i informasjonsteknologi er det diskusjon rundt kompetansebehov og utviklingsorientering begrunnet omskiftelige kvalifikasjonskrav i arbeidslivet. Videre kommer det fram store utfordringer for IT-lærere som ikke kjenner bedriftenes forventninger, fordi bedriftene ikke (ennå) er på banen.

Implementering av nye læreplaner og ny struktur krever gode rammevilkår

De kvalitative intervjuene viser, slik som spørreundersøkelsen, at økonomien på skolene skaper dilemmaer og hindringer for å kunne oppfylle kravene til en opplæring i tråd med intensjonene i læreplanene. For eksempel krever opplæringen i tømrer- og rørleggerfaget store krav til bruk av verkstedhaller, utsyr og materialer. Det skaper utfordringer at de som utformer og vedtar nye læreplaner og ny struktur ikke ser hvilke muligheter og hindringer det er for lærerne å faktisk gjennomføre endringene etter intensjonene i ulike lokale kontekster.

Implementeringen av fagfornyelsen er krevende for lærerne, både fordi de må investere ekstra tid, mens også ved at de opplever dilemmaer mellom kravene i fagfornyelsen og hva som er mulig er mulig å få på grunn av lokale rammebetingelser.

Intervjuene med programfaglærere i fire utvalgte programområder på vg2 har bidratt til å synliggjøre hvordan yrkesfagenes egenart og ulikheter mellom etablerte og nye lærefag preger alle aspekter av programfaglærernes implementering av fagfornyelsen. Analysene synliggjør at programfaglærernes yrkesdidaktiske arbeid kan karakteriseres som mangfoldig og motsetningsfylt. Fagfornyelsen er en av flere rammefaktorer for lærernes yrkesdidaktiske arbeid, og det er ikke alltid samsvar mellom intensjonene i læreplanen og mulighetene for å sette dem ut i livet. Både økonomi og samarbeidsstrukturer er faktorer som ikke alltid gir gode mulighet for å oppfylle intensjonene i fagfornyelsen.

Elevenes perspektiv: nye læreplaner, gamle mønstre

Vi finner at tidligere mønster med tanke på opplevd relevans, og planer for å bli lærling har holdt seg etter fagfornyelsen. Elever som går på programområder rettet mot lærefagene innenfor utdanningsprogrammene bygg- og anleggsteknikk, elektro og datateknologi og teknologi- og industrifag svarer at opplæringen har tydeligst yrkesretting og elevene svarer også at de i større grad skal fortsette utdanningsløpet og at de vil gå i lære. Elevene på det nye utdanningsprogrammet informasjonsteknologi og medieproduksjon har en svarprofil som ligner på utdanningsprogrammene med tydeligst yrkesretting.

Elevene oppgir at vg2 ga et godt faglig grunnlag for videre planer, uavhengig av utdanningsprogram og elevene er i hovedsak positive til at yrkesfaglig fordypning gjør det lettere å forstå sammenheng mellom teori og praksis. Elevene trives når de er ute i bedrift og opplever at de får prøvd seg i det virkelige arbeidsliv. Dette er noe elevene opplever som viktig for motivasjonen og som gjør at de opplever å ta del i et yrkesfellesskap. Over halvparten av elevene som svarte på spørreundersøkelsen var helt eller delvis enig i at yrkesfaglig fordypning gjorde dem mer motivert til å fullføre videregående opplæring. Men dette gjaldt altså ikke alle. Vi så for eksempel i de kvalitative dataene at det ikke hadde fungert like godt i informasjonsteknologi og medieproduksjon.

Vi kan ikke se direkte på hvordan elevene opplever endringene som kom med fagfornyelsen, siden de ikke har opplevd noe annet. Men vi finner at de fleste elevene har kjennskap til tematikk som er relevant for de tverrfaglige temaene – i tråd med fagfornyelsens intensjoner. I tillegg finner vi variasjoner i hvor stor grad elevene mener fellesfagene har vært rettet mot yrkesfagene, hvor engelsk og matematikk er de fagene elevene mener er mest yrkesrettet.

Åtte av ti elever mener at lærernes kompetanse er veldig eller ganske god, og i intervjuene trekker elevene frem at det å ha en god relasjon med læreren er viktig for trivsel og læring. Dette finner vi på tvers av alle utdanningsprogram. Når det gjelder vurderinger finner vi at de fleste elevene i stor eller noen grad mener at vurderingene har vært nyttige, men det er samtidig variasjoner mellom utdanningsprogram i hvor fornøyde elevene er med vurderingspraksisen i yrkesfagene.

Opplæringskontorene er sentrale i formidlingen av læreplanene til bedriftene

Mens Utdanningsdirektoratet og de faglige råd spilte sentrale roller i styringen av prosessene for å utvikle nye læreplaner for arbeidslivet, er deres roller i iverksettingsfasen av læreplanene i bedrift i større grad å bistå med informasjons- og veiledningsmateriell. Direktoratet har utviklet kompetansepakker, delvis i samarbeid med de faglige råd. Deretter overlates til fylkeskommunene å informere og bidra til opplæring av faglig ledere og instruktører i bedrift i de nye læreplanene. Fylkeskommunene har gjennomført konferanser med opplæringskontor og lærebedrifter, med utgangspunkt i kompetansepakkene fra Utdanningsdirektoratet, uten å utvikle noe eget materiell. Deres videreformidling av de nye læreplanene er generell, ikke fagspesifikk, på samme måte som Utdanningsdirektoratets. Fylkeskommunene lener seg i fagfornyelsen tungt på opplæringskontorene i sine fylker og forventer at disse ivaretar informasjon om og oppfølging av læreplanendringenes implikasjoner for opplæringen i den enkelte lærebedrift, særlig i form av interne opplæringsplaner.

De faglige rådsrepresentantene oppfatter det ikke som at rådene har noen rolle opp mot iverksettingen på bedriftsnivå, eventuelt via sine nettverk, slik det står i dagens samarbeidsavtale mellom de faglige råd, SRY og Utdanningsdirektoratet. Dette er i tråd med at det gamle systemet med vertikale styringslinjer i det faglige selvstyre er avviklet. I den grad det vises til et nettverk for å bidra til formidling av læreplaner, er det opplæringskontorene som framholdes som viktige, både i privat og offentlig sektor.

Opplæringskontorene styres ikke hierarkisk, verken av fylkeskommunene eller det faglige partsstyret, representert ved de faglige råd. Deres aktivitet gjennom fagfornyelsen hviler på det eierskap de føler til de fagene de omfatter, og på en forpliktelse til å bidra til at læreplanene i fagene blir forstått og praktisert i den enkelte medlemsbedrift. Mange opplæringskontor har spilt en viktig rolle både i prosessen med å utvikle nye læreplaner for fagene sine, og dernest gjennom å bidra til at disse «oversettes» til bedriftskonteksten. Dette har de gjort gjennom sin deltakelse i ulike, landsomfattende fagnettverk. Disse nettverkene, som ser ut til å bli stadig tettere, er en viktigere arena for opplæringskontorene enn nettverkene med fylkeskommunene, når de skal utvikle forståelse og fagspesifikke fortolkninger av hva som ligger i fagfornyelsen og de nye læreplanene.

Arbeidet med formidling og iverksettelse av nye læreplaner illustrerer at staten i liten grad kan påvirke bedriftenes opplæring direkte, men at det er nødvendig med intermediære organisasjoner for at systemet skal fungere. Opplæringskontorene representerer nettopp et slikt bindeledd, som bidrar til å knytte bedriftene til det kollektive opplæringssystemet.

Stor ulikhet i fagenes posisjon i arbeidslivet

Fagfornyelsen yrkesfag har som et mål at fag- og yrkesopplæringen skal ha høy arbeidslivsrelevans. Arbeidslivsrelevans dreier seg både om hvor relevant kompetansen er for utførelsen av arbeidsoppgavene, men også om hvilken posisjon fagbrev, svennebrev eller annen yrkeskompetanse har som kvalifikasjon i arbeidsmarkedet. Utgangsposisjonen de ulike lærefagene hadde når fagfornyelsen ble innført, var svært forskjellig. Problemstillingene er for eksempel ulike for helt nye fag kontra etablerte fag med ulik grad av forankring i arbeidsfeltet. Lærebedriftene har hittil lite erfaring med fagfornyelsen. Det første kullet som følger hovedmodellen, gikk ut i lære høsten 2022. Det må derfor understrekes at det foreløpig er for tidlig å gi et klart bilde av hvordan fagfornyelsen har påvirket fagenes relevans for arbeidslivet

Krevende å etablere nye lærefag

Innen IKT-feltet hadde lærefaget IKT-servicefag en svak posisjon i en bransje som opprinnelig har hatt tradisjon for selvlæring, men som raskt har blitt fylt av høyere utdanning, først på bachelornivå, og så masternivå. IT-driftsfaget kan sies å bygge på IKT-servicefaget, mens IT-utviklerfaget er på sin side et helt nytt fag. Arbeids-feltet som disse to fagene retter seg mot er ikke klart strukturert til yrker. Forut-setningene for å etablere et lærefag med en tett relasjon til et yrke er derfor ikke til stede. Ingen av de to fagene har på den korte tiden kapret klare nisjer i arbeidsfeltet, det var heller ikke å forvente gitt forhistorien. Samtidig ser mangelen på arbeidskraft ut til å få enkelte arbeidsgivere til å vurdere å satse på fagene for å dekke sine rekrutteringsbehov. Foreløpig er imidlertid antallet nye lærlinger lavt i IT-utviklerfaget, så om faget vil etablere seg er foreløpig høyst usikkert. Antallet nye lærekontrakter i de to fagene samlet sett er imidlertid høyere enn i det gamle IKT-servicefaget. Det er usikkert hvilken posisjon fagene vil få i arbeidsfeltet. Vil fagene «bare» være en av flere mulige kompetansebakgrunner for arbeid i feltet, og er det en type mangfold i relasjonen til arbeidslivet man må akseptere innenfor fagopplæringen? Eller er det mulighet for at eksistensen av utdanningene over tid kan hjelpe til å strukturere arbeidsfeltet slik at det faktisk dannes nisjer der lærefaget er den foretrukne kvalifikasjonen?

Bedrifter opplever at strukturen på vg1 og vg2 påvirker muligheten for rekruttering av lærlinger

I byggfagene finnes det mange veletablerte lærefag som tradisjonelt har vært den foretrukne kvalifikasjonen inn til et yrke. Et hovedfunn så langt for disse fagene er at endringer i opplæringsløpet, altså hvilke andre fag som er satt sammen med faget på vg2, har hatt mer å si enn endringer innenfor det enkelte lærefag.

Informanter fra bransjen opplever tegn til svekket rekruttering til flere av de mel-lomstore og mindre fagene i bygg, som murer- og flisleggerfaget og ventilasjons- og blikkenslagerfaget, som følge av at store fag har fått sine egne vg2. Dette varierer imidlertid noe mellom fylkene, og virker til å avhenge ganske mye av om de små fagene synliggjøres godt på vg1 av lærere med fagbrev i faget og av hvilke skoler som har hvilke vg2-tilbud. Selv om arbeidsgiverne opplever svekket rekruttering i noen fag, leter imidlertid arbeidsgiverne primært etter andre veier å kvalifisere kandidater til fagbrev på (enn 2+2-modellen) framfor å gi opp lærefaget som kvalifikasjon. Dette gjenspeiler fagbrevets sterke normative posisjon samtidig som endringer utenfor utdanningspolitikkens domene har styrket etterspør-selen etter lærlinger og faglært arbeidskraft. Det vises her blant annet til økt vekt på lærlingklausuler. Arbeidslivsinformantene innenfor bygg har synspunkter på noen av endringene innenfor det enkelte fag også, disse er gjennomgående positive. Det er en tro på at økt spesialisering/spissingen av fagene som håndverksfag kan virke positivt på sikt, men det er ikke så lett for informantene å se noen for-skjell på dette området per nå.

Også for lærefaget service- og administrasjonsfag er det endringene i opplæringsløpet som skaper de største endringene for fagets relevans for arbeidslivet, selv om også fagets innhold har blitt betydelig endret. Det gamle kontor- og administrasjonsfaget hadde i utgangspunktet ikke noen tydelig plass i arbeidslivet og rekrutteringen til det nye faget service- og administrasjonsfaget er per nå lav. Det er mulig at faget vil miste fotfeste ytterligere som følge av fagfornyelsens strukturendringer, og opprettholdes først og fremst som en vei mot formalkompetanse for ufaglærte i administrative yrker. Samtidig påpeker arbeidsgiveren vi har intervjuet at den nye læreplanen i faget framstår som mer relevant for deres bedrift. Som et opplæringskontor påpeker, kan det kanskje være mulig å få opp vg1-elevenes interesse for faget dersom arbeidsgivere er mer aktive med å ta inn elever i YFF allerede i vg1.

I et lærefag som salgsfaget, som har vært en av mange veier inn til arbeid i varehandel og annet salgsarbeid, er kunnskapsgrunnlaget foreløpig usikkert. Dette faget er det eneste det har vært vanskelig å få gjennomført det planlagte antallet intervjuer innenfor. Avdelingslederne og lærerne på skolene som har stilt opp til intervjuene er imidlertid positive til den mer praktiske rettingen av vg2 og tror det kan gjøre faget mer relevant for bedriftene fordi elevene vil ha en bedre praktisk kompetanse når de kommer ut. Variasjonene mellom elevene kombinert med vanskeligheter med praksis i forbindelse med pandemien gjør det imidlertid vanskelig for arbeidslivssiden å se noen klare effekter så langt.

Neste del av evalueringen

I neste delrapport ser vi nærmere på opplæringen i bedrift. Vi vil presentere funn fra analyser av lærlingenes opplevelser i lære og vi vil se på hvordan lærebedriftene og opplæringskontorene opplever at nye læreplaner og ny struktur har påvirket opplæringen i bedrift. Vi fortsetter også analysene av overgangen fra vg2 til vg3, med mer data på sosioøkonomisk bakgrunn, samt grundigere analyser av regionale forskjeller.

  • Publisert: 15. september 2023
  • Ordrenr. 20857