Lite lønn, ingen bønn? Hvordan lavlønnsfella truer arbeidstakere i Norge

I motsetning til mange andre land, har Norge klart å unngå de største lønnsforskjellene i arbeidsmarkedet. Dette forklares vanligvis med den norske modellen for lønnsdannelse, med frontfagsmodellen og koordinering i lønnsforhandlingene som viktige ingredienser.

Tross denne sammenpressede lønnsstrukturen, er det ikke alle som får en like stor del av kaka. Rundt en fjerdedel av norske arbeidstakere er lavlønte. Og blant disse arbeidstakerne er en tredjedel varig lavlønte – personer som over tid blir fanget i lavt betalte yrker og ikke klarer å jobbe seg til en bedre økonomisk posisjon.

Hvem er de varig lavlønte?

Vår nye Fafo-rapport har sett på omfanget av de varig lavlønte i arbeidsmarkedet. Vi ser også på hva som kjennetegner de varig lavlønte og i hvilke bransjer de jobber.

Vi har også undersøkt om de varig lavtlønte ble hardere rammet enn andre grupper da koronakrisen kom i 2020.

Noen av våre funn:

• Kvinner er overrepresentert. Det samme er lønnstakere med utenlandsk landbakgrunn.
• Flest lavlønte er å finne i privat sektor, og klart flest varig lavtlønte i salgs-, service- og omsorgsyrker, samt yrker uten krav til formell utdannelse.
• Varig lavlønte har – som andre sårbare grupper – større sannsynlighet for å miste jobben i krisetider.

På seminaret presenteres flere funn. Vi har også invitert eksperter og representanter fra partene til å kommentere funnene. Her vil vi blant annet diskutere følgende:

• Er det et problem for den norske modellen at vi har en gruppe i arbeidsmarkedet som forblir lavlønte over tid?
• Hvis så: Er problemet at vi verdsetter jobber for lavt, eller mangel på mobilitet?
• Og hva kan og bør vi i så fall gjøre?