Hvordan kan dagens kompetanse i petroleumssektoren bidra til og brukes i det grønne skiftet, og hvilke tiltak kan bidra til rettferdig grønn omstilling?

Prosjektet skal kartlegge hvor mange som ligger under, på og over de allmenngjorte lønnssatsene i allmenngjorte bransjer. Datagrunnlaget er SSBs lønnsstatistikk for 2022. Resultatene skal sammenlignes med tilsvarende anslag for 2019-2021.

Prosjektet vil undersøke utbredelsen av bonus i utvalgte næringer i privat sektor, og særlig knytte bonusbruk til hvorvidt virksomheten er part i en tariffavtale.

Mangfoldet i den norske befolkning har fått økende oppmerksomhet i utviklingen av offentlig politikk og tjenester de siste tiårene. Et mangfoldsperspektiv innebærer en erkjennelse av at risiko for vold og diskriminering, krenkelsenes form og retning, samt utsatte og utøveres hjelpebehov, kan variere mellom og innad i grupper – basert på konstellasjoner av og interseksjonelt samspill mellom en rekke ulikhets- og maktdimensjoner, som kjønn, alder, sosial bakgrunn, etnisitet, religion, funksjonsevne, seksuell orientering m.m.

Hva skal til for å bevare frontfaget?

I dette prosjektet ønsker vi å undersøke nærmere hvordan produktivitetsutviklingen i norske foretak henger sammen med teknologisk utvikling og endringer i partssamarbeidets styrke på mikronivå. Vi vil også studere hvordan den teknologiske utviklingen både påvirker og kan bli påvirket av fagforeninger.

Fafo skal lage en kunnskapsoversikt over kompetansepolitiske tiltak rettet mot faglært og ufaglært arbeidskraft i de nordiske landene de siste 10-15 årene. Oversikten skal også si noe om erfaringer med ulike typer tiltak.

Prosjektet analyserer lønnsforskjeller i det statlige tariffområdet og undersøker rollen av lønnsforskjeller mellom virksomheter og lønnsforskjeller innenfor virksomheter.

Eurofound er et treparts EU-organ som har som formål å produsere kunnskap som kan bidra til utvikling av arbeidslivs- og velferdspolitikk i EU-landene (i tillegg til Norge). Fafo er, i samarbeid med Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), nasjonal korrespondent for Norge. Arbeidet finansieres av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

2020 og 2021 har norsk arbeidsliv stått ovenfor større utfordringer enn på mange tiår. De fleste virksomheter har måttet gjøre større og mindre tilpasninger av driften, og nedstengningen i mars 2020 førte til tosifrede arbeidsledighetstall.

Prosjektet tar for seg virkninger av Korona-epidemien på arbeidsmarkedet, på virkemidler og institusjoner brukt i arbeidsmarkedet.

Senter for lønnsdannelse er en møteplass for formidling og diskusjoner om lønnsdannelsens betydning for sysselsetting, produktivitet, verdiskapning og fordeling. Senteret er tverrfaglig orientert, men med særlig vekt på arbeider som studerer samspillet mellom kollektiv organisering, samfunnsøkonomi og lov- og tariffreguleringer.

Prosjektet skal kartlegge hvor mange som ligger under, på og over de allmenngjorte lønnssatsene i allmenngjorte bransjer. Datagrunnlaget er SSBs lønnsstatistikk for 2020.

Formålet med prosjektet er å få kunnskap om tildelingen av arbeidsavklaringspenger (AAP) og kvalifiseringsstønad (KVP) til unge brukere , samt å kartlegge hvilke forhold som åpner opp for og eventuelt begrenser adgangen til de to ytelsene blant unge under 30 år med nedsatt arbeidsevne.

Prosjektet skal studere Unios rolle som arbeidstakerorganisasjon gjennom tjue år, med særlig vekt på medbestemmelse og hvilken innflytelse hovedorganisasjonen har hatt. Resultatene vil bli presentert i en rapport og i et innlegg på Unios kongress i desember 2021.

Hellas har store utfordringer med lav sysselsetting blant unge og kvinner Hensikten med prosjektet er å dokumentere og analysere situasjonen i det greske arbeidsmarkedet for å avdekke barrierer som påvirker unges og kvinners arbeidsmarkedsdeltakelse. Videre skal det foreslå virkemidler som kan bidra til økt sysselsetting blant unge, herunder hvilke grep som kan ta for å bryte kjønnsrelaterte barrierer.

SAMAK har bedt Fafo utarbeide et perspektivnotat om hvilke trusler, utfordringer og muligheter den nordiske modellen kan stå overfor i kjølvannet av koronakrisa.

Forprosjekt med hensikt å lage et kunnskapsgrunnlag om Norges handlingsrom innenfor EØS-avtalen, med særlig vekt på kommunal sektors oppgaver.