Norsk Hydro ønsker en jevnere kjønnsbalanse blant sine ansatte, det vil si flere kvinnelig ansatte i sine aluminiumsverk/fabrikker. Det gjelder både blant operatører og ingeniører. Det skal utarbeides et kunnskapsgrunnlag som kan si noe om hva som er situasjonen nå, hva som er utfordringene og peke på mulige tiltak /tilrettelegging for å få til en jevnere kjønnsbalanse.
Mikroaggresjon refererer til summen av hverdagslige bemerkninger, nedsettende kommentarer og negative påminnelser om å være annerledes. Funksjonshemmede rammes av dette, men omfanget er ikke kjent. Prosjektet skal utvikle et kunnskapsgrunnlag om mikroaggresjon som rammer unge med nedsatt funksjonsevne eller kroniske sykdommer i Norge. Dette er ikke undersøkt tidligere. Internasjonale studier har vist sammenhenger mellom mikroaggresjon og redusert psykisk helse og sosial deltakelse. Målet er å kartlegge uttrykk og former for mikroaggresjon, og studere eventuelle konsekvenser for den enkelte og for samfunnet.
Det skal utarbeides et notat/publikasjon som ser på status for kvinners representasjon i LO og forbundene samt bidrag fra pågående forskningsprosjekter om kvinner og tillitsvalgt og tariffavtalebestemmelser om likestilling.
I dette prosjektet skal vi kartlegge arbeidsgiveres holdninger til etnisk mangfold i arbeidslivet. Til grunn for utlysningen ligger et premiss om at arbeidsgiveres holdninger og evne til å håndtere mangfold blant sine ansatte er en sentral betingelse for et inkluderende arbeidsliv.
Prosjektet skal framskaffe tall for organisasjonsgrad og tariffavtaledekning blant arbeidsinnvandrere i Norge. Resultatene skal presenteres etter hvilken bransje arbeidsinnvandrerne jobber i, og hvor lenge de har bodd i Norge. Prosjektet omfatter både arbeidsinnvandrere fra EØS og tredjeland (land utenfor EØS).
ADRA Norge gjennomfører programmet «Strengthening Equity, Access and Quality in Education (SEAQE Sahel)» i Mali og Niger med økonomisk støtte fra Norad. SEAQE Sahel jobber for å øke utdanningsmulighetene for alle barn, inkludert fattige og marginaliserte barn, med oppmerksomhet spesielt på jenter og barn med nedsatt funksjonsevne.
Prosjektet skal kartlegge hvorvidt det er enkelte virksomheter som har en høy andel lavlønte, eller om lavlønnsarbeid snarere er et næringsfenomen.
Prosjektet er en en følgevaluering av to forsøk/tiltak som er igangsatt i noen utvalgte bydeler og barnehager i Oslo. De to forsøksordningene er et forsøk med en ekstra ressurspedagog som startet i 2019 og et forsøk med økt grunnbemanning som starter høsten 2021.
Økt levealder og reduserte fødselsrate øker presset på velferdsfinansieringen i de fleste land. Over hele Europa fokuseres det derfor på å få flere eldre til å stå lenger i arbeid. Selv om befolkningen i gjennomsnitt er friskere, bedre utdannet og har lengre karriere enn tidligere, er det fortsatt begrenset kunnskap om helsekonsekvensene av lengre yrkeskarrierer.
Fafo skal sammen med tre andre aktører utvikle statistisk underlagsmateriale til regjeringens plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i helse- og omsorgssektoren for perioden 2021–2025. Vi skal også evaluere bruken av ressurser for å nå målene for K 2025.
2020 og 2021 har norsk arbeidsliv stått ovenfor større utfordringer enn på mange tiår. De fleste virksomheter har måttet gjøre større og mindre tilpasninger av driften, og nedstengningen i mars 2020 førte til tosifrede arbeidsledighetstall.
Prosjektet skal følge Handel og Kontor sitt prosjekt rettet mot økt organisering innen finansbransjen og kartlegge hvordan sastningen har fungert. Dette gjøres gjennom intervjuer på lokalt og sentralt nivå i forbundet, gjennom en spørreundersøkelse og ved å gå igjennom dokumenter og statistikk.
Arbeidslivets kollektive aktører og institusjoner er sentrale elementer i den norske arbeidslivsmodellen. Tidligere forskning har vist at institusjonene samlet sett står sterkt, men at det er en svekkelse av andelen organiserte blant arbeidstakere i privat sektor, og at det også er færre arbeidstakere som dekkes av tariffavtale i privat sektor.
Matindustrien er en voksende næring der digitaliseringen er i hurtig utvikling. Ny teknologi og nytt utstyr stiller stadig økte krav til kompetanse hos de ansatte.
Dette prosjektet utforsker endringer i politikken for gjenbosetting av kvoteflyktninger, spesielt knyttet til begrepet «sårbarhet», og hvordan disse endringene i politikken former prosessene der flyktninger velges ut for gjenbosetting,