Erfaringer med ulike måter å organisere barnehagehverdagen på

Dette er den siste rapporteringen fra prosjektet Erfaringer med ulike måter å organisere barnehagehverdagen på, som Fafo har gjort på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Prosjektet har vært todelt. Den første delen handlet om å utarbeide en typologi for ulike måter å organisere barnehagehverdagen på, basert på tidligere forskning på temaet og en spørreundersøkelse sendt til alle landets barnehager. I denne andre delen har vi gjennomført casestudier i åtte barnehager. Formålet har vært å samle ulike erfaringer med organisering av barnehagehverdagen og å undersøke hva som er gode måter for å organisere barnehagehverdagen, slik at den samlede kompetansen benyttes best mulig. Vi har intervjuet i kommunale barnehager, private kjedebarnehager og private enkeltstående barnehager. Barnehagenes størrelse varierer fra den største med tolv avdelinger til den minste med tre avdelinger. Barnehagene har vært lokalisert i ulike deler av landet, i nærhet av større byer og i mer rurale strøk. Vi har dermed sikret at vi fikk variasjon i ytre rammebetingelser og måten å organisere barnehager på. I barnehagene har vi gjennomført intervjuer med eier, styrer, pedagogisk leder, fagarbeider og assistenter.

Rammebetingelser: fysiske strukturer og tidsorganisering

Vi finner at fysiske strukturer, som bygninger og utearealer, setter rammer for barnehagenes organisering og for barnas aktiviteter. De ansatte ønsker seg utearealer som inviterer barna til aktivitet og utforskning. Felles for de vi har intervjuet er at de ønsker fleksible bygg som legger til rette for å dele barnegruppen i mindre grupper. Det er også ønske om å ha tilgang til spesialrom eller temarom som inviterer barna til aktivitet. Når det gjelder størrelse, er våre funn i tråd med annen forskning. Store barnehager med mange ansatte gir større fagmiljøer og større fleksibilitet til å rullere på ansatte ved fravær. Små barnehager er mer sårbare for fravær blant ansatte, men de har en fordel ved at de er tettere på barn og foreldre.

Barnehagenes dagsrytme er veldig lik. Det som trekkes frem som en utfordring i alle barnehagene er å ha en tilstrekkelig bemanning gjennom hele dagen. Åpningstider på mellom ni og ti timer gjør at personellressursene må strekkes utover hele dagen. Det skaper noen utfordringer på morgener, ettermiddager og ved sykefravær. Det begrenser også tiden der alle ansatte er på jobb samtidig.

Vi har sett på organiseringen av barnegruppene som del av den praktiske organiseringen. Barnehagene organiserer stort sett barnegruppen i avdelinger med små barn (1–2 år) og store barn (3–5 år). Barnehagen beskriver at barnegruppene er blitt mer krevende det siste tiåret, med flere barn som trenger tettere oppfølging.

Eierskap og ledelse

I de private enkeltstående barnehagene der styrer og eier er samme person, viser de ansatte til at det kort vei for å få til ting man har lyst til. Samtidig opplever eier å ha et stort ansvar for alt. De private kjedebarnehagene viser til hvordan kjeden sentralt bidrar med både administrativ og pedagogisk støtte. I vårt materiale ser det ut til at de private eierne er litt tettere på barnehagene enn de kommunale, men vi understreker at det kan handle om at vi har et begrenset materiale, og at det er variasjon mellom kommuner i hvordan de organiserer barnehagesektoren.

Ledelse av barnehagen fremstår som særlig viktig i våre intervjuer, og styrer har en sentral rolle. Det er en sentral styreroppgave å få til en forståelse av barnehagen som en felles enhet. Det ser ut til at det er mer krevende å få til dette i større barnehager hvor styrer kan ha en mer tilbaketrukket og administrativ rolle. De store barnehagene har en mer hierarkisk organisering enn de mindre, og det kan bidra til større avstand mellom styrer og hverdagen på avdelingene. I noen barnehager fører det også til at avdelingene blir mer selvstendige enheter, som barnehager i barnehagen. Det ser ut til å henge sammen med størrelse, men også hvordan styrer preger barnehagen med en visjon om en felles barnehage.

Barnehagene er opptatt av å ha en fysisk tilstedeværende styrer. Der styrer deler seg mellom flere hus, oppleves det som krevende både for styrer og de ansatte.

Kompetanse, arbeidsdeling og samarbeid

Alle barnehagene i utvalget oppfyller pedagog- og bemanningsnormen, og oppfyller med det minimumskravene til pedagogiske ressurser og antall ansatte i grunnbemanningen. De pedagogiske lederne har ansvaret for å planlegge og tilrettelegge det pedagogiske arbeidet. Det er et tett samarbeid mellom de pedagogiske lederne og de øvrige ansatte i avdelingene, som iverksetter og gjennomfører aktiviteter med barna. De kommunale barnehagene i vårt utvalg har lagt vekt på å ansette barne- og ungdomsarbeidere, mens de private i mindre grad har gjort dette. Barnehagene som har ansatt fagarbeidere vurderer at disse har en kompetanse som er godt egnet for jobb i barnehage, men det er i mange tilfeller opp til pedagogisk leder i den enkelte avdeling hvilke oppgaver og ansvar fagarbeideren får. Flere av de store barnehagene har valgt å ansette fagpedagoger i grunnbemanningen. Fagpedagogene jobber ofte med definerte temaområder og på tvers av avdelingene i barnehagene. Barnehager som har ansatt fagpedagog opplever at disse bringer inn noe nytt i form av nye perspektiver eller forslag til aktiviteter, noe som virker positivt motiverende for både de ansatte og barna.

Samarbeid mellom de ulike yrkesgruppene er både et ønske og et mål. Barnehager som har satset på prosjektarbeid med bestemte tema har erfart at dette har bidratt til mer samarbeid og engasjerte ansatte. Flere av barnehagene har positive erfaringer med å arrangere felles fagdager basert på bruk av interne faglige ressurser og kompetansedeling. Sistnevnte er et eksempel på hvordan barnehagene tar i bruk organisatoriske faktorer, slik som etablerte møtepunkter for samarbeid og kompetanseutvikling mellom ulike yrkesgrupper i barnehagen.

Den fleksible barnehagen

Barnehagene i vårt materiale er ulikeartede, og det er derfor krevende å gi en generell anbefaling om hva som er gode måter å organisere barnehagehverdagen på. Men et hovedfunn vi trekker frem, er den fleksible barnehagen. Vi peker gjennom rapporten på betydningen av fleksibilitet i ulike sammenhenger. Det handler om fleksible bygg med rom/avdelinger som understøtter det pedagogiske arbeidet, og fleksible ansatte som kan bidra på tvers av avdelinger/baser ved behov. En slik fleksibilitet forutsetter barnehager av en viss størrelse – det er de som har mulighet til en slik fleksibilitet. Vi ser også at det å ha viss størrelse bidrar til et større fagmiljø. Å få til en fleksibilitet hos ansatte setter krav til ledelse av barnehagen, med styrere som klarer å skape en felles forståelse av at man er én barnehage, og at avdelingene ikke blir egne barnehager. Det forutsetter også en ledelse som er opptatt av den faglige kvaliteten hos alle ansatte, og at hele personalgruppen får anledning til å delta i faglig utvikling.

En fleksibel barnehage forutsetter at noen økonomiske og personalmessige rammebetingelser må være på plass. Barnehagene beskriver at de sliter med å ha tilstrekkelige personellressurser gjennom hele barnehagens åpningstid. De peker på at lav grunnbemanning, pedagogenes plantid og høyt sykefravær gjør det vanskelig å få tid til faglig utvikling av alle ansatte. Det som særlig etterlyses, er tid til samarbeid og nok folk å samarbeide med, og det er et ønske om å ha større plass til fagpedagoger i barnehagene.