Ved hjelp av detaljerte data på virksomhetsnivå for perioden 2008–2021, ser vi nærmere på utviklingen i både produktivitet, teknologi og kollektive partsforhold. For det første undersøker vi i hvilken grad produktivitetsutviklingen i perioden kan forklares med kreativ destruksjon i næringslivet. Dernest studerer vi hvordan produktivitetsutviklingen i norske foretak henger sammen med teknologisk utvikling og endringer i partssamarbeidets styrke på mikronivå.
I denne rapporten studeres produktivitetsutviklingen i norsk næringsliv innenfor rammene av den norske modellen og det kollektive arbeidslivet. Vi har fokus på tre ulike bransjer med forskjellige kjennetegn: industri, varehandel og bygg og anlegg. Ved hjelp av detaljerte data på virksomhetsnivå for perioden 2008–2021, har vi sett nærmere på utviklingen i produktivitet, teknologi og kollektive partsforhold.
Vi undersøker for det første i hvilken grad produktivitetsutviklingen i analyseperioden kan forklares med kreativ destruksjon i næringslivet. Problemstillingen studeres gjennom en dekomponering av produktivitetsutviklingen i de ulike næringene. Vi finner at den kontinuerlige prosessen med å investere i ny og mer produktiv teknologi, forbedring av arbeidsprosesser og utviklingen av nye ideer – kreativ destruksjon – ser ut til å være en viktig kilde til vekst i både industrien og i varehandelen. Resultatene indikerer imidlertid at denne prosessen har vært overskygget av andre, viktigere drivkrefter innenfor bygg- og anleggsbransjen. Innenfor bygg og spesialisert bygg- og anleggsvirksomhet har nyopprettede foretak i gjennomsnitt bidratt til å trekke ned produktivitetsveksten i næringen. Dette er også foretak som i større grad sysselsetter arbeidsinnvandrere. Resultatene gir slikt sett støtte til hypotesen om at økt arbeidsinnvandring har vært en medvirkende årsak til den svake produktivitetsutviklingen vi har sett i næringen.
Resultatene viser imidlertid at endringer i produktivitet innad i foretakene er en vel så viktig forklaring for næringenes produktivitetsutvikling som utskifting av foretak, både i positiv og negativ forstand. Denne effekten fanger også opp en viktig dimensjon ved kreativ destruksjon – nemlig at foretak som skal overleve i markedet er avhengig av å opprettholde konkurranseevnen.
Den norske modellen trekkes ofte frem blant forklaringene på hvorfor Norge er et av verdens mest produktive land. Tidligere studier har vist hvordan modellen bidrar til vekst ved å legge til rette for kreativ destruksjon gjennom koordinerte lønnsforhandlinger. Men modellen legger også opp til at det kollektive partssamarbeidet skal bidra til økt produktivitet også i den enkelte virksomhet, og partene forplikter seg til å samarbeide om vekst og utvikling i tariffavtalene. For å undersøke dette nærmere, studerer vi derfor i denne rapporten også hvordan produktivitetsutviklingen i norske virksomheter henger sammen med endringer i partssamarbeidets styrke på den enkelte arbeidsplass. Vi undersøker problemstillingen gjennom ulike former for regresjonsanalyse, der vi både kontrollerer for kapitalintensitet og strukturendringer i arbeidslivet som følge av teknologisk utvikling. Vi finner at inngåelse av tariffavtale i gjennomsnitt er assosiert med økt produktivitet. I flere av modellspesifikasjonene finner vi dessuten støtte for en positiv samspillseffekt mellom tilstedeværelsen av tariffavtaler og den lokale oppslutningen omkring avtalen målt ved organisasjonsgraden blant de ansatte.
Resultatene i rapporten gir samlet sett støtte til ideen om at både kreativ destruksjon og partssamarbeid på arbeidsplassen bidrar til produktivitetsvekst i norsk næringsliv. Kreativ destruksjon kan sees på som et resultat av den norske arbeidslivsmodellen, hvor høye lønnsgulv og små lønnsforskjeller gir bedrifter insentiver til å investere i ny teknologi og ansette høyt utdannet arbeidskraft som komplementerer den nye teknologien. Videre gir den positive sammenhengen vi finner mellom inngåelse av tariffavtaler og produktivitetsutvikling på virksomhetsnivå støtte til hypotesen om at det kollektive partssamarbeidet også kan bidra til økt produktivitet innad i bedriftene, selv om analysene ikke gir grunnlag for å konkludere om årsakssammenhenger.
