Matutdeling – et etablert tilbud i velferdssamfunnet

I denne rapporten presenteres resultatene fra en oppfølgingsstudie av matutdeling, to år etter den første landsomfattende undersøkelsen av det norske matutdelingstilbudet.

2023-undersøkelsen viste at matutdelinger var etablert over store deler av landet og at mange av matmottakerne delte kjennetegn med grupper i Norge som har høy fattigdomsrisiko. Oppfølgingsstudien har hatt følgende problemstilling:

Hvordan ser det norske matutdelingstilbudet ut nå, to år etter forrige kartlegging? Er det endringer i tilbudet, eller i hvor mange og hvem som oppsøker en matutdeling?

Selv om studien ikke er utformet for å fastslå årsakssammenhenger, undersøker vi om utviklingen i økonomi og sysselsetting på noen måter gjenspeiles i omfanget og sammensetningen av dem som oppsøker matutdelingene. Vi ser også etter indikasjoner på om politiske tiltak kan ha hatt betydning for hvem som ber om mathjelp.

For å besvare dette har vi gjentatt to deler av den opprinnelige undersøkelsen:

1. en digital spørreundersøkelse til matutdelingene
2. en kartlegging av matmottakere på et utvalg av matutdelingssteder i en definert tidsperiode

For å kunne sammenlikne med 2023-undersøkelsen er majoriteten av spørsmålene i spørreskjemaet bevart, men skjemaet er revidert for å kunne fange opp både status og utvikling siden forrige undersøkelse. Av utvalget samtykket 256 til å delta. Dette tilsvarer en svarprosent på 49.

Spørsmålene i kartleggingsskjemaet til matmottakerne er identisk med 2023-undersøkelsene. Kartleggingsskjemaet var tilgjengelig for matmottakerne på norsk, engelsk, arabisk, ukrainsk og russisk. Det ble gjennomført kartlegging av matmottakere ved 31 matutdelinger rundt i landet. 1906 personer har fylt ut kartleggingsskjema.

Matutdeling refererer i denne undersøkelsen til regelmessig utdeling av dagligvarer.

Resultater

Tilbudet om matutdeling i Norge har stabilisert seg på et høyt nivå. Det er minst like mange organisasjoner som deler ut mat i 2025 som i 2023, og etterspørselen etter mathjelp har ikke gått ned. Matutdeling framstår dermed ikke som et midlertidig krisetiltak, men som et institusjonalisert og varig innslag i det norske velferdssamfunnet. Tilbudet finnes over hele landet, fortsatt med flest utdelinger i storbyene, men det er flere tilbud i mindre kommuner enn tidligere.

Det er stor bredde i hvem som står bak matutdelingene. Landsdekkende ideelle organisasjoner står for nær halvparten av tilbudene, men lokale initiativ, kirkelige tiltak og frivillighetssentraler spiller også en viktig rolle. De fleste matutdelingene har eksistert i flere år; det har blitt et etablert tilbud. 

De fleste matutdelingene rapporterer om omtrent like mange mottakere de siste to årene. Det er en noe høyere andel utdelinger enn i 2023 som oppgir å ha færre enn 50 mottakere på en vanlig utdelingsdag.

Det er knapphet på mat. Seks av ti sier at de ikke klarer å dekke matbehovet til de som kommer. En tredel av disse oppgir at de noen ganger sender folk hjem uten mat. Andelen utdelinger med kriterier har økt betydelig siden 2023. Det mest vanlige er å ha definerte målgrupper og krav om at den som trenger mathjelp må møte opp selv for å hente matposen.

Kartleggingen av matmottakere i 2025 viser en bredt sammensatt gruppe. Personer med mange nasjonaliteter og i ulike livssituasjoner er representert. Matmottakerne preges fortsatt og tydeligere enn i 2023 av grupper som tradisjonelt har høy fattigdomsrisiko.

De fleste som henter mat, står utenfor arbeidslivet. Andelen i arbeid var 14 prosent både i 2023 og i 2025, og de fleste av disse jobber deltid eller innimellom. Matmottakerne som nå er kartlagt står samlet sett lenger fra arbeidsmarkedet, da en mindre andel enn i 2023 oppgir å ha vært i jobb i løpet av de siste fem årene.

En stor andel er avhengig av offentlige inntektssikringsordninger; flest mottar økonomisk sosialhjelp. Mange mottar også varige ordninger, som uføretrygd eller alderspensjon.

Det er flere enslige i denne kartleggingen enn i forrige. Det er noe færre barnefamilier, men nedgangen i barnefamilier kommer blant par med barn, ikke enslige forsørgere.

Fortsatt er trefiredeler født utenfor Norge og de nyeste flyktninggruppene er overrepresentert.

Sammenliknet med kartleggingen i 2023, omfatter 2025-kartleggingen flere personer med langvarig kontakt med matutdelingene. Andelen som har hentet matposer i mer enn to år, har økt fra 22 til 38 prosent. Andelen helt nye mottakere er redusert (fra 50 til 32 prosent). For mottakerne som helhet peker dette mot at behovet for mathjelp er vedvarende for mange. Det er også flere mottakere som henter mat ukentlig. Dette kan tolkes som uttrykk både for at flere opplever økt økonomisk press og mer etablerte bruksmønstre.

En intensjon med oppfølgingsstudien var å undersøke om den store utbredelsen av matutdelinger var et utslag av en spesiell krisesituasjon, og følgelig ville reduseres i takt med at dyrtiden slipper taket. Det er lite i denne studien som tyder på at det er tilfelle.

Matutdeling har etablert seg som et vanlig tilbud for enkelte i lavinntektsgruppene. Dette understreker viktigheten av å diskutere om de politiske tiltakene som iverksettes er målrettet nok til å hjelpe de som strever mest økonomisk i Norge, men også om integreringspolitikken er tilstrekkelig, om innsatsen for å hindre at barn vokser opp i fattigdom treffer, og ikke minst frivillighetens rolle og funksjon i velferdssamfunnet.