Prosjektet skal kartlegge hvorvidt det er enkelte virksomheter som har en høy andel lavlønte, eller om lavlønnsarbeid snarere er et næringsfenomen.

Prosjektet er en en følgevaluering av to forsøk/tiltak som er igangsatt i noen utvalgte bydeler og barnehager i Oslo. De to forsøksordningene er et forsøk med en ekstra ressurspedagog som startet i 2019 og et forsøk med økt grunnbemanning som starter høsten 2021.

Økt levealder og reduserte fødselsrate øker presset på velferdsfinansieringen i de fleste land. Over hele Europa fokuseres det derfor på å få flere eldre til å stå lenger i arbeid. Selv om befolkningen i gjennomsnitt er friskere, bedre utdannet og har lengre karriere enn tidligere, er det fortsatt begrenset kunnskap om helsekonsekvensene av lengre yrkeskarrierer.

Fafo skal sammen med tre andre aktører utvikle statistisk underlagsmateriale til regjeringens plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i helse- og omsorgssektoren for perioden 2021–2025. Vi skal også evaluere bruken av ressurser for å nå målene for K 2025.

2020 og 2021 har norsk arbeidsliv stått ovenfor større utfordringer enn på mange tiår. De fleste virksomheter har måttet gjøre større og mindre tilpasninger av driften, og nedstengningen i mars 2020 førte til tosifrede arbeidsledighetstall.

Prosjektet skal følge Handel og Kontor sitt prosjekt rettet mot økt organisering innen finansbransjen og kartlegge hvordan sastningen har fungert. Dette gjøres gjennom intervjuer på lokalt og sentralt nivå i forbundet, gjennom en spørreundersøkelse og ved å gå igjennom dokumenter og statistikk.

Arbeidslivets kollektive aktører og institusjoner er sentrale elementer i den norske arbeidslivsmodellen. Tidligere forskning har vist at institusjonene samlet sett står sterkt, men at det er en svekkelse av andelen organiserte blant arbeidstakere i privat sektor, og at det også er færre arbeidstakere som dekkes av tariffavtale i privat sektor.

Matindustrien er en voksende næring der digitaliseringen er i hurtig utvikling. Ny teknologi og nytt utstyr stiller stadig økte krav til kompetanse hos de ansatte. 

Dette prosjektet utforsker endringer i politikken for gjenbosetting av kvoteflyktninger, spesielt knyttet til begrepet «sårbarhet», og hvordan disse endringene i politikken former prosessene der flyktninger velges ut for gjenbosetting,

Prosjektet har som overordnet mål å undersøke hvorvidt UDIs gjennomføring av asylintervju er i tråd med kravene som stilles til kvalitet. Prosjektet skal bidra med kunnskap, analyser og anbefalinger som kan brukes til å forbedre kvaliteten på intervjuernes arbeid i forbindelse med asylintervjuene.

Prosjektets overordnede målsetning er å evaluere implementeringsprosessen samt effekten av, og erfaringer med, to læringsressurser om vold og overgrep mot barn og unge: Snakke medbarn.no og Jeg Vet

Dette prosjektet vil undersøke hvordan institusjonell og sosial tillit utvikler seg over tid blant nyankomne flyktninger i Norge og Danmark. Vi retter søkelyset mot velferdsstatens institusjoner og spør: I hvilken grad har nyankomne flyktninger tillit til velferdsstatens ulike institusjoner og aktører, og hva bidrar til å bygge tilliten opp og til å bryte den ned?

Prosjektet NEUROLIFE kartlegger erfaringer med og perspektiver på levekår, deltakelse og offentlige tjenester hos ungdom og unge voksne med nevroutviklingsdiagnoser. De mest sentrale nevroutviklingsdiagnosene er ADHD, Autisme og Tourette Syndrom. Uforholdsmessig mange unge voksne med disse diagnosene strever psykisk, fysisk, sosialt og økonomisk, og de offentlige tjenestene evner i dag bare i begrenset grad å bidra til å redusere disse belastningene.

I den nye integreringsloven – gjeldende fra 1. januar 2021 – reguleres noen nye områder og grep i integreringsarbeidet. Fafo har fått i oppdrag av Kunnskapsdepartementet å undersøke hvordan disse endringene iverksettes.

Framtidens arbeidsmiljø: Arbeidsmiljøutfordringer ved digital arbeidsorganisering i ulike ansettelsesformer. Et konseptuelt rammeverk for nordiske tilsynsmyndigheter