Fafo-rapporter

Rapportsøk

Håndtering og konsekvenser av koronautbruddet for videregående opplæring

Rolf K. Andersen, Mona Bråten, Ester Bøckmann, Marianne Takvam Kindt, Torgeir Nyen og Anna Hagen Tønder

Fafo-rapport 2021:09

Last ned nettutgave

| English summary

Forskningstema: Skoleutvikling og elevenes læring, Fag- og yrkesopplæring

Prosjekt: Konsekvenser og håndtering av koronautbruddet for videregående opplæring

Forskere på Fafo: Rolf K. Andersen, Mona Bråten, Ester Bøckmann, Marianne Takvam Kindt, Torgeir Nyen, Anna Hagen Tønder

I rapporten har vi undersøkt hvilke konsekvenser koronakrisen har fått for elever og lærlinger i videregående opplæring. Det meste av datainnsamlingen ble gjort høsten 2020, og mange av spørsmålene dreier seg om erfaringene med stengte skoler og overgang til digital undervisning våren 2020. Når rapporten publiseres står vi fremdeles midt oppe i pandemien. Skolene veksler mellom gult og rødt nivå, og det er for tidlig å si hvilke konsekvenser tiltakene vil få på lengre sikt for elever og lærlinger og for videregående opplæring som helhet. Rapporten gir likevel ny og nyttig kunnskap, blant annet om mulighetene og begrensningene ved digital undervisning, om forskjeller mellom ulike elevgrupper og om spesielle utfordringer i fag- og yrkesopplæringen. 

Utgitt: 2021 Id-nr.: 20776

Sammendrag

Kapittel 1

Denne rapporten handler om hvordan koronautbruddet våren 2020 ble håndtert av aktørene i videregående opplæring og hvilke konsekvenser pandemien og tiltakene så lang har hatt for elever og lærlinger. Noen tema i rapporten omfatter alle utdanningsprogram:

  • faglig og pedagogisk innhold, personlig oppfølging og vurdering
  • trivsel, motivasjon og læring
  • progresjon, gjennomføring og planer for framtiden

Andre tema er særlig relevante for fag- og yrkesopplæringen:

  • opplæring i praktiske fag under nedstengingen
  • tilgangen til læreplasser
  • opplæringssituasjonen for lærlinger og lærekandidater
  • avvikling av fag- og svenneprøver

Kapittel 2

Rapporten bygger på et omfattende empirisk materiale som i hovedsak er samlet inn i perioden fra oktober 2020 til januar 2021. Vi har gjennomført spørreundersøkelser til rektorer, avdelingsledere, lærere og elever i fire utvalgte utdanningsprogram, en spørreundersøkelse til Vg2-elever i alle yrkesfaglige utdanningsprogram og en spørreundersøkelse til ansatte i opplæringskontor. I tillegg har vi gjennomført kvalitative intervjuer med skoleeiere, rektorer, avdelingsledere, lærere, fagopplæringssjefer og ledere av yrkesopplæringsnemnder, til sammen 76 informanter.

Kapittel 3

Overgangen til hjemmeskole og digital undervisning våren 2020 bar preg av krisehåndtering og nybrottsarbeid. Dette var en situasjon som ingen hadde forutsett og der man ikke hadde etablert kunnskap eller tidligere erfaringer å bygge på. Den digitale infrastrukturen var i stor grad på plass, men kompetansen i personalet var svært varierende. Ingen var forberedt på en situasjon der både ledelse, lærere og elever skulle gå over til hjemmekontor og hjemmeskole fra den ene dagen til den andre. De færreste hadde sett for seg at en eventuell nedstenging skulle komme til å vare å så lenge som den gjorde. Både skoleeiere og rektorer gir uttrykk for at dialogen mellom skoleeier- og skolenivået ble tettere enn vanlig i perioden etter nedstengingen.

Skoleeierne har i ulik grad lagt føringer på organiseringen av skoledagen under nedstengingen. I enkelte fylker har det vært en uttalt forventning at timeplanen skulle følges. Intervjuer med skoleledelsen tyder imidlertid på at dette var et krav som i praksis var vanskelig å innfri, blant annet på grunn av store variasjoner i lærernes hjemmesituasjon og digitale kompetanse. Det var også ulike fortolkninger av de nasjonale retningslinjene om hvilke elever som skulle få tilbud om undervisning på skolen. Lokale variasjoner i tolkning og praksis har nødvendigvis ført til store forskjeller i opplæringstilbudet til elevene under nedstengningen.

Det er bred enighet blant skoleeiere og rektorer om at det er vanskelig å tilby elevene god undervisning i praktiske fag når skolene er stengt. Praksisperioder i arbeidslivet måtte i stor grad avlyses våren 2020, og det var begrensede muligheter for å gi elevene relevante praktiske oppgaver som de kunne utføre hjemme på egen hånd.

Både skoleeiere og rektorer forteller at vurderingsarbeidet våren 2020 var krevende, og at mange lærere opplevde at de måtte strekke seg langt og tilrettelegge mye for den enkelte elev for å sikre et tilstrekkelig vurderingsgrunnlag. Samtidig legger informantene de vekt på at det er gjort erfaringer med vurderingsarbeid som vil være nyttige i tiden framover, også knyttet til innføringen av fagfornyelsen. Det er liten tvil om at krisen har bidratt til en omfattende kompetanse- og skoleutvikling når det gjelder digital undervisning og samarbeid på digitale plattformer. Informantene legger vekt på lærernes dugnadsånd og viser til at skolene og lærerne har tatt i bruk nye arenaer for erfaringsdeling. Informantene gir samtidig uttrykk for at slitasjen i sektoren er stor etter mange måneder i konstant beredskap.

Kapittel 4

Lærerne bekrefter at det tekniske utstyret og programvaren for å gjennomføre digital undervisning i stor grad var på plass før nedstengingen. Overgangen til hjemmeundervisning ble likevel krevende, både fordi den kom brått og fordi lærerne hadde liten eller ingen erfaring med digital undervisning før 12. mars. Skolene ga noe støtte og opplæring underveis, og lærerne hjalp hverandre, men det var også mange lærere som selv mente at de hadde for liten kompetanse til å gjennomføre god digital undervisning.

Både rektorer, lærere og elever forteller at den tidlige fasen etter nedstengingen var preget av at elevene fikk mange skriftlige oppgaver som skulle løses individuelt. Erfaringen var at dette ble for arbeidskrevende. Etter hvert ble omfanget justert og undervisningsopplegget ble også noe mer variert. I de yrkesfaglige utdanningsprogrammene opplevde lærerne at det var krevende å lage gode og relevante oppgaver. Her ser vi likevel at det var forskjeller mellom de ulike utdanningsprogrammene. Innen helse- og oppvekstfag, og innen restaurant- og matfag, ga lærerne mange eksempler på praktiske oppgaver som elevene kunne utføre med ressurser de hadde tilgang til hjemme. Mange lærere tok også i bruk ulike nettbaserte ressurser i undervisningen. Teknikk og industriell produksjon skiller seg ut som et program der var krevende å lage relevant praktiske oppgaver, og undervisningen ble i all hovedsak teoretisk da skolen var stengt.

Elevene vi har snakket med forteller at de satte pris på friheten de første dagene etter nedstengingen, men at skoledagene etter hvert ble monotone og kjedelige. Mange har opplevd det som krevende å være isolert hjemme, med lite sosial kontakt med venner og klassekamerater. Samtidig er det noen som forteller at de trivdes med hjemmeskole. Lærere bekrefter at noen elever trivdes godt og at noen også jobbet bedre med skolearbeidet da skolen var stengt. Elevgruppa som trivdes med hjemmeskole er en sammensatt gruppe som av ulike grunner kan oppleve klasseromssituasjonen som slitsom eller krevende.

Det er de sårbare elevene skolene og lærerne har vært mest bekymret for. Det ble satt inn ekstra ressurser for å følge opp enkelte elever. Noen elever har også fått tilbud om å være på skolen, men inntrykket fra lærerintervjuene er at flere elever burde fått et slikt tilbud. Mange lærere nevner minoritetsspråklige elever med kort botid som en gruppe som kan oppleve utfordringer med digital undervisning.

Lærerne som er intervjuet forteller at det i hovedsak gikk greit å gi vurdering til elevene, men at de måtte ta i bruk nye vurderingsformer. Det var en felles forståelse i skolene om at koronautbruddet og tiltakene i minst mulig grad skulle gå ut over elevenes mulighet til å gjennomføre opplæringen. Det at nedstengingen skjedde forholdsvis sent på året, at skolene åpnet igjen noen uker før sommerferien og at eksamen ble avlyst, bidro til at lærerne fikk et tilstrekkelig vurderingsgrunnlag for de aller fleste elevene.

Nedstengingen våren 2020 kom etter at søknadsfristen til videregående opplæring var passert. Koronautbruddet førte derfor i liten grad til at elevene endret sine planer. Noen av elevene på helse- og oppvekstfag forteller at de har valgt påbygg i stedet for å begynne i lære og begrunner dette med at de fikk for lite praksis våren 2020. For øvrig ser det ut til at elevene som er intervjuet vil holde fast på planene de hadde før koronautbruddet, og Vg2-elevene gir heller ikke inntrykk av å være bekymret for at de ikke vil få læreplass.

Flere av lærerne som er intervjuet forteller at det å undervise elever på «gult nivå» er mer krevende enn det som kanskje kommer fram i media. I de praktiske fagene er det utfordringer knyttet til størrelsen på elevgruppene og bruk av utstyr, kjøkken og verksted. Mye av tiden går med til å «sprite hender og overflater», men også fag på studiespesialisering krever en viss grad av samarbeid og interaksjon elever imellom. Til tross for disse utfordringene, peker flere av lærerne på at de har lært noe av nedstengingen, de tenker nytt om oppfølging av elever, de har fått et digitalt løft, og mange opplever dessuten at de har blitt mer kreative både når det gjelder undervisningsopplegg og vurderingsarbeid.

Kapittel 5

Spørreundersøkelsen blant elever i de fire utvalgte utdanningsprogrammene indikerer at undervisningen under nedstengingen i stor grad besto av digital sanntidsundervisning og gjennomføring av individuelle oppgaver. Gruppearbeid har vært mindre utbredt, ifølge elevene, og dette støttes opp av funn fra lærerundersøkelsen.

Et flertall av elevene mente at lærerne fikk et dårligere vurderingsgrunnlag som følge av nedstengingen. Om lag 40 prosent av lærerne mener også at de fikk et dårligere vurderingsgrunnlag, men et flertall mener nedstengingen ikke påvirket vurderingsgrunnlaget, eller også virket positivt.

Praktisk opplæring i yrkesfaglige programfag ble gjennomført i varierende grad. Omtrent halvparten av rektorer og lærere oppgir at dette måtte utgå eller ble utsatt til skolen åpnet igjen. Lærerne rapporterer at de vanligste årsakene til at det vanskelig lot seg gjøre å gjennomføre praktisk opplæring, var at dette krever fysisk samarbeid mellom elevene, at opplæringen er for krevende til at det kan gjennomføres hjemme, og at det krever utstyr som ikke er tilgjengelig hjemme. Yrkesfaglig fordypning i bedrift ble avlyst for over halvparten av elevene som hadde planlagt dette, og i større grad innenfor restaurant- og matfag og helse- og oppvekstfag enn teknikk og industriell produksjon. Tatt i betraktning hvor viktig praksis i bedrift kan være for å få lærlingplass, kan slik manglende erfaring få større konsekvenser for elevene som gikk Vg1 våren 2020. Svarene fra elevene stemmer godt overens med svarene fra lærere og rektorer.

De digitale rammebetingelsene ved overgangen til hjemmeskole ser ut til å ha vært gode. En rekke digitale verktøy var tilgjengelige for et stort flertall av lærerne allerede før nedstengingen, og de aller fleste elever har hatt tilgang til PC og stabilt internett. Samtidig opplevde omtrent halvparten av lærerne at de hadde for dårlig digital kompetanse, og et flertall mente også at elevene hadde for dårlig kompetanse.

De fleste elever har hatt foreldre hjemme i hvert fall deler av skoletiden under nedstengingen, og omtrent halvparten har hatt søsken hjemme. Elever som har hatt et sted å sitte uforstyrret opplevde i liten grad dette som et problem, og 86 prosent hadde et slikt sted i hjemmet.

Når det gjelder konsekvensene av nedstengingen, har lærere vært særlig bekymret for læringssituasjonen til elever med ulike utfordringer. Et stort flertall mener overgangen til digital undervisning har vært negativ for elever på et lavt faglig nivå, sårbare elever og elever med fraværsutfordringer.

Nedstengingen har påvirket elevers trivsel, motivasjon og læring i varierende grad. Omtrent halvparten av elevene har svart at de trivdes like mye, og omtrent halvparten var like motivert under nedstengingen som før. Omtrent 60 prosent sier at de lærte mindre under enn før nedstengingen.

Kapittel 6

Da vi gjennomførte undersøkelsen høsten 2020, var omtrent halvparten av de elevene som gikk Vg2 våren 2020 gått ut i lære, 13 prosent gikk i skolebasert yrkesfaglig Vg3, mens 22 prosent tok påbygging til studiekompetanse. De resterende 15 prosentene hadde valgt en annen utdanning, jobbet, var arbeidsledige eller drev med andre ting. 59 prosent oppga at de før koronaen oppsto hadde tenkt å gå i lære, dette er omtrent 10 prosent flere enn de som faktisk var gått ut i lære den påfølgende høsten. De fleste Vg2-elevene, 68 prosent, mener imidlertid at koronasituasjonen ikke har hatt noen betydning for valget de har tatt etter Vg2. 14 prosent av elevene sier at koronasituasjonen har fått dem til å ta et annet valg enn de først hadde tenkt.

Under nedstengingen våren 2020 var det hyppig bruk av teoretiske oppgaver som elevene skulle løse på egen hånd. Gruppearbeid sammen med andre elever, teoretiske eller praktiske, var mindre utbredt. Mange av Vg2-elevene våren 2020 oppga at de syntes oppfølgingen fra lærerne ble dårligere under nedstengingen, 16 prosent mente den ble mye dårligere og 33 prosent at den ble litt dårligere. Samtidig svarer også en av tre at de synes oppfølgingen var omtrent som før.

Den praktiske undervisningen ble vesentlig redusert under nedstengingen, 67 prosent svarer at de fikk mye mindre praktisk undervisning, kun teori eller ingen praktisk opplæring mens skolene var stengt. Elevene fra elektrofag opplevde i større grad enn elevene fra andre utdanningsprogram at den praktiske undervisningen ble redusert.

Undersøkelsen blant Vg2-elevene viser videre at læringsutbytte, trivsel og motivasjon for skolearbeidet for mange ble vesentlig redusert under nedstengingen våren 2020.

Kapittel 7

Koronasituasjonen har naturlig nok påvirket lærlingene og den delen av fagopplæringen som skjer i bedrift. Samtidig har det vært gjort en stor innsats for å holde lærlingene i arbeid og opplæring, gjennomføre fagprøver og opprettholde et høyt inntak av nye lærlinger i bedriftene. Dette har gjort at koronapandemien har fått mindre kraftige utslag på denne delen av fagopplæringen enn man kunne frykte, ut fra hvor mye arbeidslivet generelt har vært og er påvirket av koronasituasjonen. Formidlingen til læreplass høsten 2020 gikk overraskende bra, med kun en nedgang på 2 prosentpoeng i andelen søkere som får læreplass. I privat sektor er imidlertid nedgangen større. Det er også en viss bekymring i fylkene for om man vil makte å videreføre det høye inntaket også i 2021, så faren er sånn sett ikke over. Mange elever har heller ikke kommet ut i yrkesfaglig fordypning som planlagt i 2020, noe som kan svekke deres muligheter for å få læreplass i 2021.

Den første bølgen med koronapandemien førte til at svært mange lærlinger ble permittert, men de fleste kom ganske fort tilbake i jobb. Det har vært en økning igjen fra november 2020 til februar 2021, men antallet permitterte lærlinger i februar 2021 er likevel på en tiendedel av hva det var på toppunktet i april 2020. I mindre deler av permisjonstiden har mange av lærlingene fått et alternativt opplæringstilbud, hovedsakelig i regi av opplæringskontorene. Læringsmiljøet for lærlingene som ikke er permittert, er i overraskende stor grad som før, ifølge opplæringskontorene. En god del fagprøver har blitt forsinket, noen med mer enn to måneder, som følge av problemer med avviklingen på grunn av smitteverntiltak, men etterslepet er tilsynelatende i stor grad blitt hentet inn. Forskriftsendringene som berørte fagprøvegjennomføringen har bidratt til dette. Fagprøvestatistikken viser også at antallet avlagte og godkjente fagprøver av lærlinger faktisk var noe høyere i 2020 enn i året før.

Kapittel 8

Samarbeidet mellom fylkeskommunene og partene i arbeidslivet i forbindelse med koronasituasjonen oppleves som tett, godt og viktig av de fagopplæringsansvarlige i fylkene og ledere av yrkesopplæringsnemndene. I en situasjon hvor konsekvensene for fagopplæringen har vært store og gjort det nødvendig med hurtig håndtering og nye virkemidler, har det oppstått et behov for mindre og mer operative fora enn y-nemnda. Arbeidsutvalg under y-nemnda har derfor blitt en viktig arena for samarbeidet. Viktige tema for partssamarbeidet har vært kriterier for bruk av støttemidler, blant annet fra Utdanningsløftet, samt oppdatering på permitteringssituasjonen. Samarbeidet mellom fylkeskommunen og opplæringskontorene i forbindelse med koronapandemien har skjedd gjennom en kombinasjon av løpende kontakt mellom fagansvarlige i fylkeskommunen og de enkelte kontor, og sentrale møter med alle/mange kontor.

Kapittel 9

Det faglige og pedagogiske innholdet under nedstengingen måtte tilpasses lærernes og elevenes digitale kompetanse og hjemmesituasjon. De ble lagt stor vekt på skriftlige, individuelle oppgaver, med begrensede muligheter for samarbeid mellom elevene. Dette ble også gjort for å sikre et tilstrekkelig vurderingsgrunnlag.

For flertallet av elevene hadde overgangen til hjemmeskole negative effekter på trivsel, motivasjon og opplevd læringsutbytte. Elevene savnet skolen og medelevene. Samtidig svarer så mange som én av tre elever av de trivdes godt med hjemmeskole. Dette er en sammensatt gruppe. Elevenes hjemmesituasjon har stor betydning for hvordan elevene opplever overgangen til digital undervisning.

For elever i yrkesfaglige utdanningsprogram førte nedstengingen til at det ble vanskelig å gi relevante oppgaver i praktiske fag. Det var derfor viktig at disse elevene fikk komme først tilbake da skolene åpnet igjen, både av hensyn til motivasjon og læring og for å kunne gi vurdering i programfagene.

Det er foreløpig lite som tyder på at nedstengingen av skoler våren 2020 har fått store konsekvenser for elevenes progresjon, gjennomføring og videre utdanningsvalg høsten 2020. Dette må ses i sammenheng med at nedstengningen kom sent på året og at skolene og lærerne strakk seg langt for at skolestengingen ikke skulle gå ut over elevene. Det er for tidlig å si hvordan koronakrisen vil påvirke elevene som nå har levd med koronakrisen i ett år.

Sett i lys av de store utfordringene koronakrisen har skapt i arbeidslivet, gikk læreplassformidlingen høsten 2020 overraskende bra, men en nedgang på kun to prosentpoeng i andelen søkere som får læreplass, sammenlignet med året før. Det har likevel vært en viss forskyvning fra privat til offentlig sektor, og det er foreløpig for tidlig å si hvordan krisen vil påvirke tilgangen på læreplasser på lengre sikt.