Dette treårige prosjektet har jobbet med spørsmål rundt utviklingen av utdanningstilbud i forhold til kompetansebehov i arbeidsmarkedet. Målet med prosjektet har vært å bygge kunnskap om hvordan kompetanseutviklingen kan organiseres på best mulig måte for å koble disse til behovene i arbeidslivet.
Ved tidligere prosjektmøter har det i hovedsak vært prosjektmedarbeidere fra forskjellige europeiske land, mens møtet i Maastricht var åpent for byråkrater og representanter fra arbeidslivet samt andre forskere.
Fra Norge deltok to personer fra Utdanningsdirektoratet, i tillegg til tre forskere fra Fafo.
Høydepunkter fra prosjektavslutningen
Presentasjoner av resultater: Prosjektgruppene la frem korte presentasjoner av forskningsfunn.
Posterpresentasjoner: Forskere delte innsikter fra de ulike delene av prosjektet gjennom 20 postere.
Paneldiskusjon om fremtidens arbeidsliv:- Hubert Ertl (BIBB)
- Glenda Quintini (OECD)
- Kirak Ryu (Korea Research Institute for Vocational Education and Training)
- Inga Balnanosienė (Lithuanian Public Employment Service & EU PES-Network)
- Emilio Dogliani (EfVET)
Diskusjonen tok for seg mange tema, blant annet om ulike yrkesfags status i arbeidslivet, og om hvordan kompetansepolitikken kan utvikles. Hubert Ertl nevnte at demokratiforståelse er et element i utdanningene som har fått økt aktualitet.
Keynotes: Sandra McNally (University of Surrey) la fram erfaringer fra yrkesutdanning i England, mens Stephanie Matseleng Allais (University of the Witwatersrand) snakket om forholdet mellom utdanning og arbeid fra et sørafrikansk perspektiv, bl.a. om i hvilken grad det er mulig (eller ikke mulig) å forme arbeidsmarkedet med utdanningspolitiske grep.Veien videre
Selv om Skills2Capabilities formelt avsluttes ved utgangen av 2025, er arbeidet langt fra over. Flere av partnerne uttrykte ønske om å videreføre samarbeidet og nettverket som er bygget opp og en rekke rapporter og vitenskapelige publikasjoner er under arbeid. Mange av funnene vil dessuten bli brukt direkte i politikkutvikling og utdanningsplanlegging.
Avslutningen i Maastricht var derfor ikke bare en markering av det som er gjort, men også en anledning til å legge grunnlag for videre forskning og arbeid for å bygge kompetanser som gjør arbeidstakere og virksomheter bedre rustet for fremtiden.
