Arbeidslivet er i rask endring, noe som forutsetter læring gjennom arbeid. Det er ulike vilkår og rammebetingelser for kompetanseutvikling på arbeidsplassene. Norsk arbeidskraft er dyr uansett utdanningsbakgrunn, og lønnsforskjellene er moderate. Det har gjort det lønnsomt for bedriftene å satse bredt på kompetanseutvikling og arbeidsbesparende teknologi. I de siste årene har digitaliseringen skapt nye behov for opplæring, selv om det er vanskelig å si hvor stort behovet er og blir framover.
Det er et solid utdanningsnivå i Norge sammenlignet med andre land. Ifølge OECD investerer norske virksomheter mer i kompetanseutvikling enn virksomheter i de fleste andre OECD-land. I tillegg til ny teknologi, bidrar internasjonalisering og en aldrende yrkesbefolkning til behov for kontinuerlig kompetanseutvikling. Dette er også viktig for å sikre at utsatte grupper ikke faller ut av arbeidslivet, for eksempel i omstillingsprosesser.
Kompetanseutvikling gjennom arbeid skjer ofte som uformell og ikke-organisert læring. Dette er den mest omfattende formen for kompetanseutvikling, men den kan være vanskelig å måle. Mange kan ha lang yrkeserfaring, med mye læring, men lite dokumentasjon på kompetansen de har bygget opp. Omfanget og systematikken rundt varierer også med bransje og størrelse på virksomheten. Sysselsatte i bedrifter med tydelige krav til omstilling eller som innfører ny teknologi, deltar i større grad i ikke-formell og uformell læringsaktivitet. I tillegg er det mer læringsaktivitet i virksomheter med tydelige krav fra kunder, kolleger eller eiere.
