Evaluering av bransjeprogrammet og industrifagskolen

De siste ti årene har det i Norge vokst frem et nytt politisk felt i skjæringsflaten mellom utdanning og arbeidsliv; «kompetansepolitikken». Generelt er målsetningene for kompetansepolitikken å bevare et arbeidsliv preget av produktivitet, lav ledighet og like muligheter, i møte med «megatrender» som innvandring, en aldrende befolkning, grønn og digital omstilling. Ambisjonene blir forsøkt realisert gjennom flere tiltak, med mer avgrensede målsetninger.

Dette prosjektet skal evaluere to av disse tiltakene: Tilskuddsordningene Treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling og Industrifagskolen. Prosjektet skal kartlegge og evaluere de to tilskuddsordningenes organisering og ressursutnyttelse hver for seg, og foreta en sammenlikning.

Industrifagskolen og Bransjeporgrammet springer ut av kompetansepolitikken, og er begge konkrete uttrykk for ønske om å utvikle et større tilbud av korte, arbeidslivsrelevante kurs og utdanninger, tilpasset arbeidstakere i full jobb. Et utdanningstilbud tett på arbeidslivets behov, bestående av små læringsenheter, er antatt å øke deltakelsen fordi terskelen blir lavere for å delta. Målgruppen for denne typen initiativ er i hovedsak arbeidstakere som har kort eller ingen formell utdanning fra før - en gruppe som i utgangspunktet deltar lite i opplæring og utdanning. 

Tilskuddsordningene har noen grunnleggende likheter, ikke minst ved at de er organisert som et trepartssamarbeid mellom staten og de kollektive aktørene i arbeidslivet. Målgruppen til industrifagskolen overlapper med målgruppen for et av de største og mest varige bransjeprogrammene; industri- og byggenæringen. Samtidig representerer de to tilskuddsordningene ulike måter å organisere det kompetansepolitiske trepartssamarbeidet. Mens bransjeprogrammet rommer både formell og ikke-formell opplæring på ulike nivå, tilbyr industrifagskolen bare poenggivende kurs ved offentlige fagskoler.