Forskningstema
Organisering og tariffavtaler
Organisasjonene i arbeidslivet (partene), tariffavtaler og lønnsoppgjør utgjør det som kalles det kollektive arbeidslivet. Høy organisasjonsgrad og tariffavtaledekning er en forutsetning for den norske arbeidslivsmodellen. Sentralt er også de kollektive institusjonene som legger til rette for at partene kommer til enighet om nye tariffavtaler, og at arbeidskonflikter finner sin løsning. Samtidig viser både norsk og internasjonal forskning at de kollektive institusjonene er under press, blant annet på grunn av fallende organisasjonsgrader og ved at færre virksomheter dekkes av tariffavtale
Det kollektive arbeidslivet har vært et sentralt forskningsfelt for Fafo i mange år. Fafo oppdaterer jevnlig tall for organisasjonsgrader og tariffavtaledekning, og følger utviklingen i ulike deler av arbeidsmarkedet samt undersøker hva som kan forklare endringer i oppslutningen om organisasjonene og tariffavtalene.
Fafo har gjennom mange års forskning god innsikt i partenes organisering og endringer av organisasjonskartet. Gjennom et flerårig forskningsprogram for Arbeids- og sosialdepartementet følger vi utviklingen av de kollektive institusjonene, herunder tariffavtalestrukturen. I flere av våre prosjekter står forholdet mellom lov og avtale sentralt. Arbeidskonflikter – streik og lockout – er også en del av det organiserte arbeidslivet. Fafo følger med på utviklingen når det gjelder arbeidskonflikter, både omfang og hvordan disse løses – inkludert bruken av tvungen lønnsnemnd.
Aktive prosjekter
Hvordan kan arbeidsplasser – bestående av arbeidsgivere, ansatte og organisasjonsstrukturene disse befinner seg i – utformes for å legge til rette for vellykket inkludering av sårbare ungdommer som sliter med å få ordentlig fotfeste i arbeidsmarkedet?
Prosjektet vil undersøke utbredelsen av bonus i utvalgte næringer i privat sektor, og særlig knytte bonusbruk til hvorvidt virksomheten er part i en tariffavtale.
I dette prosjektet ønsker vi å undersøke nærmere hvordan produktivitetsutviklingen i norske foretak henger sammen med teknologisk utvikling og endringer i partssamarbeidets styrke på mikronivå. Vi vil også studere hvordan den teknologiske utviklingen både påvirker og kan bli påvirket av fagforeninger.
Eurofound er et treparts EU-organ som har som formål å produsere kunnskap som kan bidra til utvikling av arbeidslivs- og velferdspolitikk i EU-landene (i tillegg til Norge). Fafo er, i samarbeid med Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), nasjonal korrespondent for Norge. Arbeidet finansieres av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Det skal utarbeides et notat/publikasjon som ser på status for kvinners representasjon i LO og forbundene samt bidrag fra pågående forskningsprosjekter om kvinner og tillitsvalgt og tariffavtalebestemmelser om likestilling.
Arbeidslivets kollektive aktører og institusjoner er sentrale elementer i den norske arbeidslivsmodellen. Tidligere forskning har vist at institusjonene samlet sett står sterkt, men at det er en svekkelse av andelen organiserte blant arbeidstakere i privat sektor, og at det også er færre arbeidstakere som dekkes av tariffavtale i privat sektor.
Prosjektet vil fremskaffe kunnskap om strukturelle årsaker til hvorfor arbeidsgivere og arbeidere slutter kollektive avtaler, og årsaker til at slike avtaler ikke blir oppnådd. Prosjektet målretter også politikk og strategier for å opprettholde kollektive organiseringer. Colossus studerer til slutt implementeringen av kollektive organiseringer og avtaler.
Forskere
-
Kontaktperson:
Fafo-publikasjoner
Artikler og bokkapitler
Annen publisering
Fullførte prosjekter
Siden 2016 har det vært to ulikelydende hovedtariffavtaler i staten. Prosjektet skal belyse konsekvenser av ulike hovedtariffavtaler i det statlige tariffområdet. Spesifikt skal vurderingene knytte seg til forholdet mellom sentral og lokal lønnsdannelse, hensynet til minstelønn, lavlønn og likelønn, ivaretakelse av fleksibilitet med hensyn til endringer og tilpasninger i arbeidsmarkedet, muligheten for å rekruttere og beholde kompetent arbeidskraft, håndtering av de uorganiserte, og hensynet til ufravikelighet og likebehandling.
Prosjektet skal kartlegge hvor mange som ligger under, på og over de allmenngjorte lønnssatsene i allmenngjorte bransjer. Datagrunnlaget er SSBs lønnsstatistikk for 2022. Resultatene skal sammenlignes med tilsvarende anslag for 2019-2021.
Utviklingsprosjekt der to kommunale barnehager skal øke den faste bemanningen med ett årsverk for å få en mer robust bemanning som kan redusere behovet for vikarinnleie ved fravær. Det er også et mål å redusere sykefraværet.
Formålet med prosjektet er å bidra til forbedret sosial dialog og samarbeid mellom arbeidstakersiden, arbeidsgiversiden og myndighetene i Tsjekkia. Fafos rolle i prosjektet vil være å bidra med erfaringer fra hvordan norske fagforeninger tilpasser seg endringer i arbeidslivet og hvordan de arbeider for å øke organisasjonsgraden
Følgeforskning av Tørn, et utviklingsprogram der 60 kommuner prøver ut tiltak for bedre organisering av arbeidsoppgaver, personelldisponering og arbeidstidsordninger som kan gi flere heltidsstillinger.
Prosjektet skal kartlegge hvor mange som ligger under, på og over de allmenngjorte lønnssatsene i allmenngjorte bransjer. Datagrunnlaget er SSBs lønnsstatistikk for 2020.
Prosjektet skal framskaffe tall for organisasjonsgrad og tariffavtaledekning blant arbeidsinnvandrere i Norge. Resultatene skal presenteres etter hvilken bransje arbeidsinnvandrerne jobber i, og hvor lenge de har bodd i Norge. Prosjektet omfatter både arbeidsinnvandrere fra EØS og tredjeland (land utenfor EØS).
Prosjektet skal følge Handel og Kontor sitt prosjekt rettet mot økt organisering innen finansbransjen og kartlegge hvordan sastningen har fungert. Dette gjøres gjennom intervjuer på lokalt og sentralt nivå i forbundet, gjennom en spørreundersøkelse og ved å gå igjennom dokumenter og statistikk.
I dette prosjektet skal vi undersøke arbeidsgivernes holdninger til og motivasjon for å organisere seg i arbeidsgiverforeninger og å inngå tariffavtaler. Vi vil blant annet undersøke om det er systematiske forskjeller mellom virksomheter med og uten tariffavtaler og organiserte og uorganiserte virksomheter.
Evaluering av Hovedavtalen i staten på oppdrag av KMD og hovedorganisasjonene
Utredningen skal redegjøre for bakgrunnen for overføringen av forhandlingsansvaret for lærerne fra staten til KS i 2004 og peke på strukturelle utviklingstrekk som har hatt betydning for forankringen av forhandlingsansvaret på arbeidsgiversiden.
Kort om Akademikerne og deres medlemmer.
Gir LOs ungdomssatsning aktive medlemmer og tillitsvalgte?
Major changes in technology, economic contexts, workforces, and the institutions of work have come in ebb and flow since well before the first industrial revolution in the 18th century. Yet, many argue that the changes we are currently facing are different, and that the rise of digitalized production will entirely transform our ways and views of work.
Prosjektet skal kartlegge omfanget av og innholdet i lokale særavtaler i kommunal sektor, med hovedvekt på særavtaler som ikke er hjemlet i sentrale særavtaler.
Formålet med dette prosjektet er å kartlegge bestemmelser om kompetanseutvikling i tariffavtalene.
Prosjektet skal beskrive og analysere hvordan avtaleverket virker i finanssektoren når det gjelder opprettelse av tariffavtale og mulighet for organisasjonene til å kunne betjene egne medlemmer gjennom et tillitsvalgtapparat.
Prosjektets hovedmål er å bidra til en forståelse av hvilken rolle foretak, bedrifter og arbeidsplasser har for ekskludering og inkludering av arbeidstakere.