Arbeidsliv

Vi forsker på arbeidslivsreguleringer, kollektiv organisering og individuell atferd i arbeidslivet – og analyserer vilkårene for endringer, så vel som virkningene av dem.

Sentrale spørsmål er: 

  • Hvordan endres fordeling av makt, deltakelse, sysselsetting, inntekt og arbeidsvilkår mellom samfunnsgrupper? 
  • Hvilke utfordringer og krav til fornyelse av organisasjons- og reguleringsformer reiser disse endringene for partene i arbeidslivet – nasjonalt og internasjonalt?

Arbeidsinnvandring

EUs østutvidelser i 2004 og 2007 har ført til en stor arbeidsinnvandring til Norge. Svært mange har bosatt seg fast her i landet. ...

Den nordiske modellen

De nordiske landene troner øverst på internasjonale kåringer for levestandard, noe som forklares med den nordiske samfunnsmodellen.

Lokalt partssamarbeid

Samarbeidet mellom arbeidstakere og arbeidsgivere på arbeidsplassene er et kjernepunkt i den norske arbeidslivsmodellen, ...

Lønns- og arbeidsvilkår

Historisk sett har norsk arbeidsliv vært kjennetegnet av små lønnsforskjeller og relativt gode arbeidsvilkår

Ny teknologi

Ny teknologi gjør det mulig å løse arbeidsoppgaver på bedre og mer effektive måter enn tidligere, men kan også endre ...

Organisering og tariffavtaler

Organisasjonene i arbeidslivet (partene), tariffavtaler og lønnsoppgjør utgjør det som kalles det kollektive arbeidslivet...

Nyheter innenfor forskningstemaet Arbeidsliv

Sett av 25 minutter til å se på dette webinaret fra Fafo Østforum. Da får du vite alt du trenger å vite om arbeidsinnvandringsstatistikken per november 2022. Ifølge Christoffer Berge fra SSB er innvandringen tilbake på 2019-nivå.

Med vekt på tariffavtaledekning og variasjonene i arbeidslivsregulering i de nordiske land, er dette notatet skrevet av Jon Erik Dølvik som underlag for diskusjon på nordisk arbeidsministermøte i Oslo 22 november 2022. Temaet er hvordan myndighetene og partene kan styrke og fornye avtalesystemene i nordisk arbeidsliv. Med utgangspunkt i et nordisk forskerseminar, ble arbeidet med notatet initiert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet med støtte fra Nordisk Ministerråd.

En ny artikkel gransker møtet mellom plattformarbeid og den «norske arbeidslivsmodellen» gjennom en analyse av framveksten av plattformarbeid i drosjenæringen og renholdsbransjen. Generelt finner Erik T. Valestrand og Sigurd M. N. Oppegaard at plattformselskapene i svært liten grad har utfordret reguleringen av lønns- og arbeidsvilkår, men snarere funnet seg til rette i norsk arbeidsliv ved å utnytte randsonene av arbeidslivsmodellen, etablere seg i allerede «gigifiserte» bransjer og tilpasse seg ansettelsesmodellene som kjennetegner disse.

Språket vi anvender for å snakke om kriminalitet på arbeidsmarkedet («a-krim») er i endring. En ny vitenskapelig artikkel utforsker disse endringene, og ser dem i lys av samfunnets forståelse av denne typen kriminalitet. Førsteforfatter Synnøve Økland Jahnsen viser sammen med Gisle Andersen og Anje Gjesdal hvordan det nye begrepsapparatet har bidratt til å skape bred oppslutning, på tvers av både tradisjonelle politiske skillelinjer og organisasjoner.