Vi forsker på arbeidslivsreguleringer, kollektiv organisering og individuell atferd i arbeidslivet – og analyserer vilkårene for endringer, så vel som virkningene av dem.
Sentrale spørsmål er:
- Hvordan endres fordeling av makt, deltakelse, sysselsetting, inntekt og arbeidsvilkår mellom samfunnsgrupper?
- Hvilke utfordringer og krav til fornyelse av organisasjons- og reguleringsformer reiser disse endringene for partene i arbeidslivet – nasjonalt og internasjonalt?
Nyheter fra arbeidsliv og arbeidsmarked
Tidligere erfaringer påvirker minoritet-ansettelser
En ny artikkel, hvor Jon Rogstad er medforfatter, gransker hvorvidt tidligere erfaringer spiller inn når de skal vurdere arbeidssøkere med minoritetsbakgrunn.
Intervjuer med et utvalg arbeidsgivere indikerer at de oppdaterer og endrer egne holdninger basert på erfaringene de gjør seg. Forskerne tolker dette som et uttrykk for at generelle stereotypier ikke er så fastlåste at det stenger for justering basert egen erfaring. Det kan bety at generelle stereotypier om minoriteter gradvis endres. Samtidig skal det relativt få negative erfaringer til for at arbeidsgivere «lukker porten» for jobbsøkere fra samme gruppe.
Les artikkelen (open access) i European Societies: «Experience, stereotypes and discrimination. Employers’ reflection on their hiring behavior» Les også forskernes kronikk på DN.no
Se i opptak: Arbeidsoppdrag via digitale plattformer – før og etter korona
«Plattformarbeid» beskriver jobbing organisert via digitale plattformer, der disse fungerer som mellomledd mellom kunder og de som utfører arbeidet. Plattformarbeiderne er ofte klassifisert som selvstendig næringsdrivende og får betaling etter hvor mange oppdrag de utfører. Lønns- og arbeidsvilkårene styres i stor grad av plattformens algoritmer.
En ny rapport fra det Fafo-ledede prosjektet Nordic Future of Work har utforsket utviklingen av slikt arbeid i Norden. På dette seminaret presenterte vi rapporten, og så funnene i lys av koronakrisa. Vil økonomisk nedtur og økt arbeidsledighet gi arbeidsformen en sterkere posisjon?
Se sendinga på Fafo-tv Program og mer informasjon om seminaret Les rapporten: «Platform work in the Nordic models: Issues, cases and responses»
SE I OPPTAK: Seminar om renholderes lønn etter allmenngjøring
En ny rapport har gransket hvordan 2011-innføringen av allmenngjøring av tariffavtaler har påvirket lønnsbetingelsene til landets renholdere. Forskerne finner blant annet at lønna har blitt mer lik på tvers av yrket: De med lavest lønn har klatret, mens de med høyere lønn har stått mer på stedet hvil – også på tvers av sektorer.
På seminaret møttes forskere og representanter for fagforeninger til framlegg av rapportens funn og debatt om lønnspolitikken overfor landets renholdere.
Program og mer informasjon Forskningstema: Lønns- og arbeidsvilkår
Ny rapport: Likere lønn, men lavere snittlønn etter allmenngjøring i renholdsbransjen
Rapporten gransker følgene som allmenngjøringen av renholdsoverenskomsten i 2011 har hatt på renholderes lønn.
Forskerne Bård Jordfald og Elin Svarstad finner at allmenngjøringen bidro til sterk lønnsvekst for renholderne i privat sektor som trengte det mest. For de lavest lønte økte lønna med nesten 40 prosent fra 2011 og fram til 2016. Ulempene med å være utenlandskfødt, kvinne eller å jobbe i deltidsstilling ble betydelig redusert. For de øvrige i renholdsbransjen ble derimot lønnsveksten bremset. I sum har allmenngjøringen bidratt til en lavere snittlønn.
I offentlig sektor har utviklingen vært mer blandet.
Les mer og last ned rapporten: «Renholderes lønnsbetingelser før og etter allmenngjøring»
