Norge har en omfattende og ambisiøs velferdsmodell som skal sikre trygghet, likhet, sosial utjevning og gode levekår. Velferdsordningene bidrar til utjevning av sosiale forskjeller og skaper grunnleggende trygghet for enkeltindivider, familier og utsatte grupper. Trygge samfunn og relativt små forskjeller mellom mennesker er viktige forutsetninger for å opprettholde og reprodusere mellommenneskelig tillit, og tillit til politiske institusjoner. Dette er vesentlige forutsetninger for demokrati og deltakelse, og velferdsordningene er et sentralt element i dette.
Fafo har gjennom mange å bygget opp en omfattende forskning om innretning av velferdstjenestene, velferdspolitiske utviklingstrekk og studier av levekår i det norske samfunnet. Vi gjennomfører forskning knyttet til inkludering og deltakelse i arbeidslivet og på andre arenaer. Vi driver forskning om seniorpolitikk og pensjonsordningene. Fafos forskning dekker en bred og sammensatt forståelse av utsatte gruppers vilkår. Fafo bidrar til kunnskapsutvikling om de ulike måter velferdstjenestene og velferdsordningene kan videreføres og være effektive, ha høy kvalitet og drives innenfor realistiske økonomiske rammer.
Gjennom mange år har Fafo bidratt med forskning om møtet mellom brukerne og tjenesteapparatet og hvordan sosialpolitiske virkemidler påvirker levekår og livskvalitet. Problemstillingene vi arbeider med på dette området er ofte praksisnære og empirisk orientert.
Norges tilslutning til internasjonale avtaler, slik som Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, FNs barnekonvensjon og FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter innebærer at norske myndigheter svarer på det internasjonale samfunnets krav og standarder på flere områder. Økt vekt på kvalitet på tjenestene, brukerorientering og brukermedvirkning er del av dette bildet.
Du vil være tilknyttet forskningsgruppa for velferdsforskning og levekår. Gruppa jobber med temaer knyttet til innretningen av velferdssystemet, trygd, arbeids-inkludering, helse, levekår, tjenesteorganisering, bruk av heltid/deltid, sykefravær og seniorpolitikk. Forskningsgruppa består for tiden består av 13 forskere. Vi har stor pågang av prosjekter og trenger flere kloke hoder. Søknadsfrist: 30. august.
I 2018 lanserte Bufdir to digitale læringsressurser. «Jeg vet» er rettet mot barn og unge og skal øke deres kunnskap om temaene vold, overgrep og mobbing. «Snakkemedbarn.no» skal styrke voksnes kompetanse i å samtale med barn om vold og overgrep. Dette er delrapport 2 i en følgeevaluering, og tar for seg implementeringen av ressursene.
Arbeidsledighet og usikkerhet blant unge har økt i kjølvannet av den siste globale lavkonjunkturen. Anne Hege Strand er medforfatter av en empirisk basert analyse av den ujevne spredningen av unge mennesker som hverken er i jobb eller under utdanning eller opplæring (NEETs) i ulike regioner i Italia, Spania, Hellas og Kypros. Forfatterne fremhever at region i kombinasjon med kjønn, klasse, utdanning og økonomisk vekst er sentrale faktorer bak utviklingen i NEET.
En ny artikkel av Guri Tyldum og Jon Horgen Friberg i International Migration beskriver hvordan fattige tilreisende fra Romania skaffer seg tilgang til informasjon, lån og transporttjenester, tiggeplasser og trygge steder å sove, samt emosjonell og sosial støtte når de er i Oslo for å tigge.