Velferd

Norge har en omfattende og ambisiøs velferdsmodell som skal sikre trygghet, likhet, sosial utjevning og gode levekår. Velferdsordningene bidrar til utjevning av sosiale forskjeller og skaper grunnleggende trygghet for enkeltindivider, familier og utsatte grupper. Trygge samfunn og relativt små forskjeller mellom mennesker er viktige forutsetninger for å opprettholde og reprodusere mellommenneskelig tillit, og tillit til politiske institusjoner. Dette er vesentlige forutsetninger for demokrati og deltakelse, og velferdsordningene er et sentralt element i dette.

Fafo har gjennom mange å bygget opp en omfattende forskning om innretning av velferdstjenestene, velferdspolitiske utviklingstrekk og studier av levekår i det norske samfunnet. Vi gjennomfører forskning knyttet til inkludering og deltakelse i arbeidslivet og på andre arenaer. Vi driver forskning om seniorpolitikk og pensjonsordningene. Fafos forskning dekker en bred og sammensatt forståelse av utsatte gruppers vilkår. Fafo bidrar til kunnskapsutvikling om de ulike måter velferdstjenestene og velferdsordningene kan videreføres og være effektive, ha høy kvalitet og drives innenfor realistiske økonomiske rammer.

Gjennom mange år har Fafo bidratt med forskning om møtet mellom brukerne og tjenesteapparatet og hvordan sosialpolitiske virkemidler påvirker levekår og livskvalitet. Problemstillingene vi arbeider med på dette området er ofte praksisnære og empirisk orientert.

Norges tilslutning til internasjonale avtaler, slik som Den europeiske menneskerettig­hets­konvensjonen, FNs barne­konvensjon og   FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter innebærer at norske myndigheter svarer på det internasjonale samfunnets krav og standarder på flere områder. Økt vekt på kvalitet på tjenestene, brukerorientering og brukermedvirkning er del av dette bildet.

Forum for innovasjon i velferd


Fafos arena for utvikling av ideer og nytenkning innenfor velferdsområdet.

Inkluderende arbeidsliv

For at velferdsstaten skal kunne opprettholde gode velferdsordninger og velferdstjenester er det nødvendig å ha et godt fungerende arbeidsmarked ...

Levekår og fattigdom

Gode levekår, bekjempelse av fattigdom og sosial ekskludering er grunnleggende velferdspolitiske mål i norsk velferdspolitikk. ...

Pensjon

Vi forsker på pensjon og trygdeytelser. Dette inkluderer forskning på folketrygdens alderspensjon og uføretrygd, tjenestepensjoner i privat og offentlig sektor og den avtalefestede pensjonsordningen. ...

Seniorpolitikk

Virksomheters seniorpolitikk, eldres yrkesdeltakelse og pensjoneringsadferd er et viktig forskningstema på Fafo ...

Tjenester og tjenesteutvikling

Velferdsordningene er komplekse og sammensatte, og er organisert i ulike sektorer, forvaltningsnivåer, etater og tjenester. ...

Nyheter innenfor forskningstemaet Velferd

Endringer i spesialistutdanningen for leger i allmennmedisin (ALIS) gjør at kommunene har en mer omfattende rolle som utdanningsvirksomhet. I denne rapporten oppsummerer Fafo, Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM) og Agenda Kaupang sin følgestudie fra implementeringen av ALIS-utdanningen, samt kommer med anbefalinger til forbedringer.

Siden 2012 har Arbeidslivet.no samlet forskning og kunnskap om arbeid, lønn og tariff, velferd og mer internasjonale spørsmål. Portalen har nå blitt oppgradert og fått nytt utseende, men det meste skal ellers være gjenkjennelige. Den inneholder rundt 780 artikler fordelt på 29 ulike tema.

I 2015 startet Bufdir utviklingen av to digitale læringsressurser rettet mot å forebygge og avdekke vold og overgrep mot barn og unge. Ressursene heter Snakkemedbarn.no og Jeg Vet. Fafo gjennomfører en følgeevaluering av de to ressursene. Dette er delrapport nummer tre, som særlig ser på virkninger av verktøyene.

I Hurdalsplattformen lanserer regjeringen en tillitsreform i norsk offentlig sektor. Hovedmålet er å styrke førstelinja i velferdsstaten gjennom økt tillit og dermed sikre bedre tjenester for innbyggerne. Men hva legges i begrepet tillit? Hvordan skal tillit «reformeres»? Hvem er med på å utforme tillitsreformen i praksis? Og hvilke velferdspolitiske konsekvenser kan en slik tillitsreform ha? Dette notatet belyser disse problemstillingene.