Kompetanse

Etter- og videreutdanning

Endringer i arbeidsoppgaver og ny teknologi krever livslang læring. Voksnes deltakelse i det formelle utdanningssystemet for å få etter- og videreutdanning, er som regel avhengig av et godt samarbeid mellom arbeidslivet og utdanningssystemet. ...

Fag- og yrkesopplæring

Fag- og yrkesopplæringen er et delt ansvar mellom staten og arbeidslivet, blant annet ved at lærlingordningen i arbeidslivet er en integrert del av det formelle utdanningssystemet. ...

Gjennomføring og frafall

Frafall fra videregående opplæring er blant de store politiske bekymringene i det moderne Norge. ...

Kompetanseutvikling på arbeidsplassen

Arbeidslivet er i rask endring, noe som forutsetter læring gjennom arbeid. Det er ulike vilkår og rammebetingelser for kompetanseutvikling på arbeidsplassene. ...

Skoleutvikling og elevenes læring

Norsk skole er gjenstand for en rekke tiltak, både fra nasjonalt og lokalt nivå, som er ment å forbedre elevenes læring, læringsmiljø og psykososiale miljø. ...

Nyheter om kompetanse

I 2016 innførte regjeringen fraværsgrensen i videregående opplæring. Hovedmål: Elevens nærvær skulle øke og frafallet reduseres. I denne sluttrapporten, basert på nye data og to foregående delrapporter, ser vi på hvordan skolene, lærerne og elevene har praktisert fraværsgrensen, samt ordningens resultater.

Tre funn peker seg ut: at det har vært en betydelig reduksjon i både time- og dagsfraværet, at ordningen tross innledende motstand har blitt normalisert, men at den også har ført til besvær for rektorer, lærere og fastleger, samt stress for elever. Særlig utfordrende er fraværsgrensen for elever som ikke har redusert fraværet tilstrekkelig og dermed ikke får vurdering i flere fag, noe som og vanskeliggjør fullføring av videregående opplæring.

En ny artikkel av Silje Andresen ser på hvilken betydningen læreplaner, elevsammensetning og organisering av skolehverdagen har for læreres skjønnsmessige vurderinger når de underviser i temaer som kan oppleves som kontroversielle.

Et av skolens formål er å fremme kritisk tenkning, demokrati og likestilling – gjerne gjennom åpen diskusjon og debatt i klasserommet. Andresens studium finner at lærere i mindre grad enn ønsket tar opp mulig kontroversielle temaer i undervisningen. Ikke fordi temaene i seg selv kan skape konflikt, men fordi diskusjonen forutsetter at lærerne opplever at de har kontroll. Støy og uro, mangel på tid og relasjonen til ulike elevgrupper er faktorer som begrenser denne type undervisning. Arbeid med fagstoff som dekker fagets kompetansemål får derimot ofte forrang, fordi det er det elevene prøves i til eksamen.

Artikkelen bygger på klasseromsobservasjon i fagene samfunnsfag og i religion og etikk ved to videregående skoler i Oslo, samt intervjuer med 16 lærere.

Er eksamen i matematikk på 10. trinn rettferdig? I denne sluttrapporten belyses spørsmålet fra ulike vinkler. Vi ser på vanskelighetsgrad, bruk av tekstoppgaver, illustrasjoner og oppgavenes struktur, men også utfordringer i sensorenes arbeid.

Problematiske sider til tross, blant annet knyttet til språk og digitale hjelpemidler, tilsier ikke rapportens funn at eksamensformen er «urettferdig», men konkluderer med at kandidatene gjennom eksamenens om lag 50 oppgaver har mange muligheter til å vise fram sin matematiske kompetanse.

Tove Mogstad Aspøy har nylig publisert en artikkel om hvilken rolle kompetanseheving kan ha i å forbedre jobbkvalitet i yrker kjennetegnet av dårlige arbeidsvilkår. I lys av institusjonell teori drøfter forfatteren hva som lå bak innføringen av fagbrevet i renhold. Hvorfor tenkte man at dette kunne forbedre jobbkvaliteten i yrket?