Migrasjon og integrasjon

Vår forskning er knyttet opp mot arbeidslinjen i norsk arbeids- og velferdspolitikk og belyser arbeidsmarkedssituasjonen for ulike grupper. Forskningsgruppen har et bredt sett av prosjekter om inkludering og eksklusjon i det norske arbeidsmarkedet. Sentrale spørsmål er: Hva kjennetegner et velfungerende arbeidsmarked? Hvordan kan sentrale aktører legge bedre til rette for utvikling og forvaltning av menneskelige ressurser?

Arbeidslivsintegrering

Fafo forsker på innvandreres og etniske minoriteters møte med, og deltakelse i, det norske arbeidsmarkedet. ...

Barn av innvandrere

En stadig større del av Fafos integreringsforskning handler om hvordan det går med innvandrernes barn som vokser opp i Norge. ...

Gjennomføring og frafall

Frafall fra videregående opplæring er blant de store politiske bekymringene i det moderne Norge. ...

Integrering og kompetanse

Integrering handler i stor grad om deltakelse i arbeidsliv og utdanning.  For mange voksne innvandrere er kompetansehevende tiltak avgjørende for å en vellykket integrering på arbeidsmarkedet. ...

Offentlig integreringspolitikk og integreringstiltak

Utforming av offentlig politikk på integreringsfeltet, samt hvordan ulike politiske virkemidler påvirker deltakelse og tilhørighet i det flerkulturelle Norge, står sentralt i Fafos forskning. ...

Religiøst og kulturelt mangfold

Fafo har de siste årene gjennomført en rekke prosjekter som handler om de kulturelle dimensjonene ved integreringsprosessen. ...

Skoleutvikling og elevenes læring

Norsk skole er gjenstand for en rekke tiltak, både fra nasjonalt og lokalt nivå, som er ment å forbedre elevenes læring, læringsmiljø og psykososiale miljø. ...

Nyheter om migrasjon, integrasjon og kompetanse

Tidligere erfaringer påvirker minoritet-ansettelser

fredag, 26 juni 2020

En ny artikkel, hvor Jon Rogstad er medforfatter, gransker hvorvidt tidligere erfaringer spiller inn når de skal vurdere arbeidssøkere med minoritetsbakgrunn.

Intervjuer med et utvalg arbeidsgivere indikerer at de oppdaterer og endrer egne holdninger basert på erfaringene de gjør seg. Forskerne tolker dette som et uttrykk for at generelle stereotypier ikke er så fastlåste at det stenger for justering basert egen erfaring. Det kan bety at generelle stereotypier om minoriteter gradvis endres. Samtidig skal det relativt få negative erfaringer til for at arbeidsgivere «lukker porten» for jobbsøkere fra samme gruppe.

En guide til forskning omgitt av lidelse og farer

fredag, 19 juni 2020

Ved hjelp av detaljert innsikt fra personer med førstehånds erfaring med å drive forskning i områder preget av krig og konflikt, gir en ny håndbok viktig praktisk veiledning for forskere og studenter som tar fatt på feltarbeid i «voldelige, undertrykkende og lukkede kontekster».

Ingunn Bjørkhaug har skrevet et kapittel om «Sexual exploitation, rape and abuse as a narrative and a strategy».  Her reflekterer hun over en rekke etiske utfordringer innen forskning på flyktninger, og dilemmaene som kan oppstå når man presenteres for historier om lidelse, seksuell vold og overgrep – uten å kunne være til umiddelbar hjelp for personer med desperate behov. Hun diskuterer hvordan forskerens rolle ikke bør være å være bistandsarbeider, men å produsere god forskningsbasert kunnskap som kan påvirke den politikken som involverer flyktningenes liv.

Fraværsgrensen: Suksess med en pris

mandag, 15 juni 2020

I 2016 innførte regjeringen fraværsgrensen i videregående opplæring. Hovedmål: Elevens nærvær skulle øke og frafallet reduseres. I denne sluttrapporten, basert på nye data og to foregående delrapporter, ser vi på hvordan skolene, lærerne og elevene har praktisert fraværsgrensen, samt ordningens resultater.

Tre funn peker seg ut: at det har vært en betydelig reduksjon i både time- og dagsfraværet, at ordningen tross innledende motstand har blitt normalisert, men at den også har ført til besvær for rektorer, lærere og fastleger, samt stress for elever. Særlig utfordrende er fraværsgrensen for elever som ikke har redusert fraværet tilstrekkelig og dermed ikke får vurdering i flere fag, noe som og vanskeliggjør fullføring av videregående opplæring.

Ny undersøkelse: Nordmenn sier ja til global korona-dugnad

torsdag, 11 juni 2020

Den internasjonale solidariteten står fortsatt sterkt blant nordmenn, også i en utfordrende og vanskelig tid for mange, viser en ny undersøkelse i regi av Fafo. Det manes til «global dugnad» og flertallet i den norske befolkningen er med på laget, påpeker Kristin Dalen i en kronikk om funnene.

I motsetning til tidligere undersøkelser, finner Fafo like fullt at de yngste (de under 30) ikke lenger er de mest positive til bistand. Usikkerhet for egen fremtid kan være en medvirkende årsak.