Ungdom med innvandrerbakgrunn gradvis utvikler en sterkere selvidentitet som nordmenn, uavhengig av geografisk og religiøs bakgrunn, viser Jon Horgen Friberg i en ny artikkel. Men der ungdom av europeisk innvandrerbakgrunn blir sett på som mer «norske» enn de selv føler seg, opplever barn av innvandrere fra Afrika og Asia at andre ser på dem som langt mindre «norske» enn hvordan de selv oppfatter seg.

I Norge møter innvandrere en samfunnsmodell med en særegen kobling mellom arbeidsliv, familieliv og velferdsstat. De møter også en normativ forventning om at kvinner skal delta i arbeidslivet. Temaet for Hanne Cecilie Kavlis doktorgradsavhandling er hvordan innrettingen av velferdsstat og arbeidsliv skaper ulike institusjonelle mulighetsrom og gjennom dette påvirker innvandreres holdninger og praksiser rundt organiseringen av familielivet og kvinners lønnsarbeid. Den består av fire artikler i tillegg til en sammenbindende tekst.

Gir tid og ressurser til å forske grundig på koronapandemiens effekter på den nordiske modellen, samt livsløpene til barn av innvandrere.

I 2017 skjedde en viktig hendelse i det muslimske landskapet i Norge. Etter en langvarig intern konflikt, ble Islamsk Råd Norge – paraplyorganisasjonen som i nesten tretti år hadde representert norske moskeer overfor myndighetene og andre norske organisasjoner – delt i to. Hvem skulle etter dette representere moskeene og muslimene overfor det norske samfunnet?