Migrasjon og integrasjon

Arbeidslivsintegrering

Fafo forsker på innvandreres og etniske minoriteters møte med, og deltakelse i, det norske arbeidsmarkedet. ...

Barn av innvandrere

En stadig større del av Fafos integreringsforskning handler om hvordan det går med innvandrernes barn som vokser opp i Norge. ...

Gjennomføring og frafall

Frafall fra videregående opplæring er blant de store politiske bekymringene i det moderne Norge. ...

Integrering og kompetanse

Integrering handler i stor grad om deltakelse i arbeidsliv og utdanning.  For mange voksne innvandrere er kompetansehevende tiltak avgjørende for å en vellykket integrering på arbeidsmarkedet. ...

Offentlig integreringspolitikk og integreringstiltak

Utforming av offentlig politikk på integreringsfeltet, samt hvordan ulike politiske virkemidler påvirker deltakelse og tilhørighet i det flerkulturelle Norge, står sentralt i Fafos forskning. ...

Religiøst og kulturelt mangfold

Fafo har de siste årene gjennomført en rekke prosjekter som handler om de kulturelle dimensjonene ved integreringsprosessen. ...

Skoleutvikling og elevenes læring

Norsk skole er gjenstand for en rekke tiltak, både fra nasjonalt og lokalt nivå, som er ment å forbedre elevenes læring, læringsmiljø og psykososiale miljø. ...

Nyheter innenfor forskningstemaet Migrasjon og integrering

Ungdom med innvandrerbakgrunn gradvis utvikler en sterkere selvidentitet som nordmenn, uavhengig av geografisk og religiøs bakgrunn, viser Jon Horgen Friberg i en ny artikkel. Men der ungdom av europeisk innvandrerbakgrunn blir sett på som mer «norske» enn de selv føler seg, opplever barn av innvandrere fra Afrika og Asia at andre ser på dem som langt mindre «norske» enn hvordan de selv oppfatter seg.

I Norge møter innvandrere en samfunnsmodell med en særegen kobling mellom arbeidsliv, familieliv og velferdsstat. De møter også en normativ forventning om at kvinner skal delta i arbeidslivet. Temaet for Hanne Cecilie Kavlis doktorgradsavhandling er hvordan innrettingen av velferdsstat og arbeidsliv skaper ulike institusjonelle mulighetsrom og gjennom dette påvirker innvandreres holdninger og praksiser rundt organiseringen av familielivet og kvinners lønnsarbeid. Den består av fire artikler i tillegg til en sammenbindende tekst.

Gir tid og ressurser til å forske grundig på koronapandemiens effekter på den nordiske modellen, samt livsløpene til barn av innvandrere.

I 2017 skjedde en viktig hendelse i det muslimske landskapet i Norge. Etter en langvarig intern konflikt, ble Islamsk Råd Norge – paraplyorganisasjonen som i nesten tretti år hadde representert norske moskeer overfor myndighetene og andre norske organisasjoner – delt i to. Hvem skulle etter dette representere moskeene og muslimene overfor det norske samfunnet?