Arbeidstid var utgangspunktet for 1. mai. Dagen ble satt av for demonstrasjoner i kampen for 8-timersdagen. Denne arbeidstida ble etter hvert internasjonal standard, men temaet har forblitt et av de mest sentrale for fagbevegelsen. Tariffavtalene har som regel fyldige avtale-punkt om dette.

Her tar vi også med tematikken heltid-deltid.

Den daglige arbeidstida er ikke hele historien. Man kan også si at årlig arbeidstid har stått sentralt for fagbevegelsen, først og fremst gjennom kampen om ferie. Også ulike reguleringer av avspasering og utvidet rett til fridager når man jobber i turnus eller med særlig belastende oppgaver er et sentralt anliggende for fagforeningene og mange tariffavtaler.

At 8-timersdagen er arbeidslivets standard er heller ikke naturgitt. Mange – også på 1. mai – argumenterer for at 6-timersdagen bør være neste stopp. Det vises gjerne til økende digitalisering og automatisering som en påvirkende kraft for at arbeidstakerne kan jobbe mindre – eller bør jobbe mindre, slik at flere kan dele på et antatt krympende antall arbeidsoppgaver.

Faste stillinger handler om å være ansatt uten tidsbegrensning, og der du jobber innen en forutsigbar ramme for arbeidstid og lønn. Motsatsen vil være midlertidig stilling, utleie/innleie, tilkallingskontrakt, selvstendig næringsdrivende eller lignende. Som fast ansatt vil du normalt ha en tryggere arbeidsrettslig (stillingsvern) og økonomisk situasjon (enklere å få banklån, forutsigbar pensjonssparing og lignende).

Fafo benytter begrepet arbeidstilknytting som en sekkebetegnelse på de ulike måtene man kan utføre arbeid for en arbeidsgiver eller oppdragsgiver.

I de senere år har vi sett spirene til en ny arbeidstilknytting, iallfall rent teknologisk, nemlig såkalt plattformarbeid. Dette er arbeid utført gjennom digitale plattformer, men der det ofte ikke er snakk om ansettelser. Fafo har forsket bredt på dette fenomenet, i tillegg til de mer tradisjonelle formene for arbeidstilknyttinger.

Velferdsstaten omhandler mangt, men er aktuelt for flere av parolene som løftes høyest i 1. mai-togene.

Dette omhandler blant annet privatisering og konkurranseutsetting av offentlige eiendeler og tjenester  («velferdsprofitt»), og den generelle balansen mellom offentlig og privat sektor. Underliggende vil dette kunne også handle om universelle rettigheter versus et system som i større grad speiler sosiale forskjeller.

Anbudspolitikken kan også bli kritisert for hvordan de konkret er utformet, idet ren priskrig fort kan ramme arbeidstakeres (opparbeidede) rettigheter.

Paroler vil også kunne ta tak i boligpolitikk, stønader og lignende velferdsorienterte spørsmål som ikke er direkte knyttet til arbeidslivet eller næringslivet. De vil også kunne peke på behov for å hjelpe sårbare grupper i samfunnet.

Fafo har lang fartstid på å forske både kvalitativt og kvantitativt på velferdsstaten, offentlige virksomheter og grupper som faller utenfor.

Internasjonal solidaritet var allerede fra begynnelsen på slutten av 1800-tallet en grunnleggende bestanddel av 1. mai. Arbeiderbevegelsen ble raskt internasjonalt orientert, både organisasjonelt og tematisk, gjennom å kjempe for mer eller mindre de samme sakene i ulike land.

Å avgrense denne tematikken er selvsagt vanskelig, men man kan grovt tredele 1. mai-parolene inn i overordnede internasjonale spørsmål som atomvåpen, nedrustning og fredsarbeid, konkrete konflikter som Israel-Palestina, samt kampsaker som gjelder flyktninger og sårbare migranter som kommer til Norge og Europa.