Nyheter

Nyheter

Den internasjonale solidariteten står fortsatt sterkt blant nordmenn, også i en utfordrende og vanskelig tid for mange, viser en ny undersøkelse i regi av Fafo. Det manes til «global dugnad» og flertallet i den norske befolkningen er med på laget, påpeker Kristin Dalen i en kronikk om funnene.

I motsetning til tidligere undersøkelser, finner Fafo like fullt at de yngste (de under 30) ikke lenger er de mest positive til bistand. Usikkerhet for egen fremtid kan være en medvirkende årsak.

Hvordan kan vi bruke et av de kraftigste verktøyene for forandring i samfunnet til mer enn lønn, pensjon og arbeidstid? Hvordan få klima og miljø inn i tariffavtalene i Norge? Den nye boka «Grønne tariffavtaler» utforsker dette temaet. Mandag lanserte medredaktør Inger Marie Hagen og Handel og Kontor boka på et eget seminar. Sendingen kan du se i opptak.

Fafo og ILO har gjennomført en studie av virkningene covid-19-pandemien har hatt på sårbare arbeidere i Libanon.

Landet opplevde allerede på forhånd alvorlige økonomiske, økonomiske og politiske utfordringer. Flertallet av de sårbare arbeiderne var ansatt uten skriftlige kontrakter, og manglet trygde- og/eller helsedekning. Pandemien skapte dermed enda en utfordring for gruppen, og da særlig for syriske flyktninger. 60 prosent av syrere og 39 prosent av libanesiske arbeidere har mistet jobben siden utbruddet av pandemien.

For å følge situasjonen videre, vil denne studien bli supplert med nye undersøkelser i månedene som kommer.

En ny artikkel av Silje Andresen ser på hvilken betydningen læreplaner, elevsammensetning og organisering av skolehverdagen har for læreres skjønnsmessige vurderinger når de underviser i temaer som kan oppleves som kontroversielle.

Et av skolens formål er å fremme kritisk tenkning, demokrati og likestilling – gjerne gjennom åpen diskusjon og debatt i klasserommet. Andresens studium finner at lærere i mindre grad enn ønsket tar opp mulig kontroversielle temaer i undervisningen. Ikke fordi temaene i seg selv kan skape konflikt, men fordi diskusjonen forutsetter at lærerne opplever at de har kontroll. Støy og uro, mangel på tid og relasjonen til ulike elevgrupper er faktorer som begrenser denne type undervisning. Arbeid med fagstoff som dekker fagets kompetansemål får derimot ofte forrang, fordi det er det elevene prøves i til eksamen.

Artikkelen bygger på klasseromsobservasjon i fagene samfunnsfag og i religion og etikk ved to videregående skoler i Oslo, samt intervjuer med 16 lærere.

Er eksamen i matematikk på 10. trinn rettferdig? I denne sluttrapporten belyses spørsmålet fra ulike vinkler. Vi ser på vanskelighetsgrad, bruk av tekstoppgaver, illustrasjoner og oppgavenes struktur, men også utfordringer i sensorenes arbeid.

Problematiske sider til tross, blant annet knyttet til språk og digitale hjelpemidler, tilsier ikke rapportens funn at eksamensformen er «urettferdig», men konkluderer med at kandidatene gjennom eksamenens om lag 50 oppgaver har mange muligheter til å vise fram sin matematiske kompetanse.

Fafo har gjennomført en egen spørreundersøkelse om konsekvenser av covid-19-situasjonene. Funnene presenteres i en egen faktaflak-serie. Det tredje i rekken analyserer økonomiske framtidsutsikter og arbeidsgiveres håndtering i lys av pandemien.

Tross både koronakrise og oljeprisfall, svarer de aller fleste arbeidstakere at de ikke er bekymret for å miste jobben i løpet av 2020, og at de tror økonomien deres vil være like god eller bedre ett år fram i tid. De mener også arbeidsgiverne har bestått krisehåndteringstesten i epidemiens første fase.

Mangler vi kriseforståelse? spør Anne Mette Ødegård og Rolf K. Andersen i en kronikk om funnene i Dagens Næringsliv.

<<  1 2 3 [45 6 7 8  >>